Lysenkisme, genetisk teori som hevder at organismer kan forbedre sitt eget arvestoff om miljøbetingelsene tilsier det. Lysenkismen fikk stor betydning i Sovjet i perioden 1929–64, spesielt i landbruksvitenskapen. Dette skjedde fordi teorien samsvarte godt med Stalins ideologi, og spesielt fordi den tilsa at landbruksproduksjonen kunne økes svært raskt fordi plantene kunne forbedre sitt eget arvestoff. Lysenkisme stred mot all kjent genetikk og biologi; for eksempel påstod Lysenko at hvete kunne gi opphav til rugfrø. Lysenkismens høydepunkt var perioden 1948–53, da all undervisning og forskning som stred mot lysenkismen i praksis var forbudt. Lysenkismen gjorde betydelig skade både for forskning og landbruk. Se også lamarckismen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.