Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. februar skrev Simmen Karoliussen

Hei,
Jeg skriver en artikkel på historien til evolusjon, der jeg beskriver paradigmeskifte darwin var med på å sakape. Jeg finner mye informasjon om han og sentrale personer før darwin, men lite etter. Så jeg håpet på at du kunne svare meg på hvilke personer som var sentrale fra 1950 til i dag når det kommer til å støtte opp bak evolusjonslæren og om det er sentrale personer innen ny-darwinismen.
MVH
Simmen Karoliussen

10. juni svarte Kjetil Lysne Voje

Jeg må bare beklage et altfor seint svar på dette spørsmålet. Uansett, nedenfor føler et lite utvalg av sentrale personer og hendelser som har påvirket evolusjonsbiologien stort siden 1950. Ikke alle teoriene som jevnes her er allment godtatt, og noen av dem diskuteres fortsatt, men felles for dem alle er at de har skapt debatt og således stimulert til videre forskning.

1953 - James Watson og Francis Crick beskriver DNA-molekylet. Effekten av kunnskap om DNA og hvordan arvematerialet vårt endrer seg har hatt en enorm betydning for hvordan vi i dag forstår evolusjon.

1964 - William Hamilton introduserer konseptet om inklusiv fitness, som handler om at nære slektninger har en tendens til å bære mange av de samme genvariantene. Det at nære familiemedlemmer er mer genetisk i slekt sammenliknet med individer utenfor familien har økt evnen vår til å forstå en rekke sosiale systemer i naturen, inkludert kastesystemer hos sosiale insekter.

1968 - Motoo Kimura publiserer teorien om nøytralevolusjon. Teorien hevder de fleste genetiske endringer skyldes genetisk drift. Teorien hevder altså at de fleste endringer av DNAet skyldes tilfeldigheter, ikke naturlig seleksjon.

1972 – Niles Eldredge og Stephen J. Gould presenterer sin hypotese om punktuert likevekt for hvordan livet endrer seg på jorda. Teorien hevder arter endrer seg minimalt mens de eksisterer. I stedet skjer tilnærmet all evolusjonær endring svært raskt i forbindelse med artsdannelse.

2001 – Det første utkastet til det humane genom publiseres, en milepæl i kartleggelsen av menneskets DNA. I dag er det helt vanlig å studere arters genom for å bedre forstå artens evolusjonære historie.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.