løvfrosk

Hannen måler 32–43 millimeter, hunnen 40–45 millimeter. Kroppen er tettbygd, og beina er lange og tynne. Tærne ender i flate skiver som på undersiden utskiller en klebrig substans. Bakbeina har svømmehud. Snuten er kort og avrundet. Pupillen er horisontal og ellipseformet. Trommehinnene er velutviklet. Huden på ryggsiden er glatt, buksiden mer kornet. Ryggen er glinsende grønn, men fargen kan endres til lysegrå, brunt, gult eller nesten svart, avhengig av substratets farge, temperatur, fuktighet og dyrets sinnstilstand. Buken er hvit eller gulaktig. Buk og rygg er skilt av en bred brunsvart linje som strekker seg fra neseborene gjennom øyet til hofteregionen. Denne linjen har hvite kanter. En hvitaktig linje kanter også leppene. Hannen har en stor kvekkepose under strupen. Denne er synlig utvendig som mørke hudfolder eller rynker. Hannens strupe er gyllenbrun mens hunnen har hvit strupe.

Løvfrosken er utbredt over store deler av det sørlige og sentrale Europa. Nordgrensen går ved cirka 55 grader nord i Danmark, Sør-Sverige og Litauen. Den er dessuten satt ut i Latvia, der den trolig fantes tidligere. Den mangler i Storbritannia og store deler av Russland. I Danmark forekom den tidligere over store deler av landet, unntatt vestre, midtre og nordre deler av Jylland samt flere av øyene. I Sverige var arten kjent fra det meste av det sørlige Skåne samt enkelte lokaliteter i grenseområdene mellom Skåne og Blekinge.

Arten finnes særlig i solbelyste løvskoger og blandingsskoger, buskmarker, vinmarker, frukthager og parker. Den unngår tett, skyggefull skog, men forekommer gjerne i skogkanter. Arten yngler i stillestående vann, som innsjøer, dammer og sumper, av og til også i grøfter og mindre pytter. Den er kresen i valg av yngledam. Dammen må være varm, ha rent vann, og den må mangle fisk. Dammen har som regel et rikt plantedekke og høyt mangfold av insekter. Likevel er det en fordel at bredden ikke er dekket av planter, slik at solen får varme opp gruntvannsområdene. Arten later til å ha størst suksess i dammer som tørker ut på sensommeren. På land finnes den gjerne i områder med sterk solinnstråling, mye blomsterplanter som tiltrekker seg insekter, rikelig med lavvokste busker og urter, gjerne med stive blader som den kan klatre i, fuktig jord og ly for vinden. Den kan i hvert fall opptre én kilometer unna yngledammen.

Den globale bestanden regnes ikke som utrydningstruet, og den kan være svært vanlig i gunstige habitater. I deler av utbredelsesområdet er den imidlertid truet. Det gjelder særlig i Vest-Europa, der den har vist en betydelig tilbakegang og forsvunnet fra mange områder. I Danmark har bestanden gått sterkt tilbake, og ved slutten av 1900-tallet hadde den forsvunnet fra 97 prosent av dammene hvor den fantes i 1950. I Århus, for eksempel, ble den sist sett i 1947, men etablerte seg igjen etter utsetting i 1985. I 1997 fantes det større bestander bare sørøst på Jylland, på Als, Lolland og det sørlige Bornholm, og den samlete danske bestand ble estimert til 8000 syngende hanner fordelt på cirka 500 dammer. I de senere år har tilbakegangen trolig stoppet opp, og arten kan være i fremgang igjen. Også i Sverige gikk den sterkt tilbake på 1900-tallet, og arten finnes i dag bare i sentrale og østlige deler av søndre Skåne. Bestanden har stabilisert seg igjen og viser i dag en viss fremgang. Rundt årtusenskiftet regnet man med at Skåne hadde omkring 6000 syngende hanner som fantes i om lag 450 dammer. Det sørlige Skåne synes faktisk å være ett av de vesteuropeiske områdene hvor arten har klart seg best. Årsakene til artens tilbakegang er habitatødeleggelse, gjerne i forbindelse med modernisering av landbruket. Dette har blant annet betydd gjenfylling av dammer, mindre forekomst av vanningsdammer for husdyr, overgjødsling og overdreven bruk av sprøytemidler. Et annet problem er utsetting av fisk og tamender. I Danmark driver man systematisk graving av nye yngledammer, restaurering av eldre dammer og restaurering av vandringskorridorer mellom dammene. Oppdrett i fangenskap og utsetting har også blitt gjennomført med hell. Tilsvarende aktiv forvaltning har også blitt utført i Skåne og Latvia.

Løvfrosken lever mye av livet klatrende i trær, busker og andre høye planter. Hefteskivene på tærne er gode hjelpemidler under klatringen. Om dagen sitter den gjerne rolig på en grein, men den blir mer aktiv om kvelden og natten og kommer ofte ned på bakken for å jakte og fylle opp vannlagrene. Bakbeina er mye kraftigere enn forbeina, og den er i stand til å utføre forbausende lange, raske hopp. Under høstvandringen til overvintringsplassen kan den også være aktiv på dagtid. Hiberneringen foregår fra september–desember til februar–begynnelsen av mai. Vinteren tilbringes i hulrom på bakken, steinrøyser, trehull, under løvhauger eller i kjellere. Den kan tåle nedfrysning til –4 grader Celsius i hvert fall over kortere perioder.

Arten spiser mest insekter. Den er rask og kan også fange hurtigflygende insekter, som fluer og sommerfugler, som trolig utgjør en viktig del av menyen. Den spiser dessuten edderkopper og insektlarver. Rumpetrollene lever av mikroskopiske planktonalger, særlig grønnalger. Ofte henger rumpetrollene loddrett under vannflaten og snapper mikroorganismer fra undersiden av vannhinnen.

I Danmark begynner løvfrosken å synge i april–mai, og korene av syngende hanner kan vare i over en måned. Sangen begynner etter solnedgang og står på hele natten. Det er mulig å høre syngende hanner over én kilometer unna sangposten. Større kor kan høres enda lengre. Hannene synger fra lav vegetasjon eller grunne dammer. Arten har også en sangperiode fra august til oktober da den synger sittende i busker. Sangen er ru og gjentas taktfast over lang tid: krek krek krek krek krek krek. For at vårsangen skal komme i gang må vanntemperaturen ha nådd 14 grader Celsius.

Eggleggingen starter når vannets nattetemperatur har nådd 17 grader Celsius. I Danmark skjer dette i mai–juni. Lengre sør i Europa kan den begynne allerede i april. Kullet består av 160–2000 egg, fordelt i små runde klumper som inneholder 3–130 egg. Gjennomsnittlig antall egg i Skåne er 1130. Eggklumpene er 2–3 centimeter i diameter og festes til vannplanter. Hver hunn legger egg to ganger i året i Danmark. Det er alltid flere hanner enn hunner i dammen. Hunnen ankommer dammen senere enn hannen og forlater den igjen etter egglegging. Eggkjernens diameter er 1,2–1,4 millimeter, omgitt av to gelékapsler. Den innerste er 1,6–1,8 millimeter i diameter, den ytterste 30–40 millimeter. Eggene klekker etter 3–4 dager i Danmark. Nyklekte rumpetroll har en lengde på 6–7 millimeter. Ved metamorfosen har lengden økt til gjennomsnittlig 15 millimeter, men den kan bli opp mot 21 millimeter. Rumpetrollene tilbringer mye tid lett synlig for predatorer i åpent vann. De fleste metamorfoserer i slutten av juli eller første halvdel av august i Danmark, etter en utviklingstid på cirka tre måneder. Av og til kan rumpetrollene overvintre i dammen og fullføre utviklingen neste sommer. Nyklekte småfrosk klatrer gjerne i gress og busker nær stranden. De voksne går på land i juni–juli i Danmark. Arten bli kjønnsmoden etter to overvintringer. Maksimal levealder i naturen er oppgitt til 8–9 år, men i fangenskap skal den ha blitt 22 år.

• haleløse amfibier