Legeme som er begrenset av en krum flate, kuleflaten, hvor alle punkter har like stor avstand (radius) fra et fast punkt (sentrum). Volumet av en kule med radius r er lik 4/3πr3, og arealet av kuleflaten er 4πr2.

Ethvert plan som går gjennom en kules sentrum skjærer kuleflaten i en sirkellinje som blir kalt storsirkel. Andre plan skjærer kulen i småsirkler. Et plan vinkelrett på en radius i dens endepunkt har bare dette ene punktet felles med kuleflaten, det tangerer kuleflaten. Den delen av en kuleflate som ligger mellom to parallelle snittplan, blir kalt et kulebelte; er det ene planet et tangerende plan, blir beltet en kulekalott. Fellesnavn for begge er kulesone. Sonens høyde, h, er avstanden mellom de parallelle plan; og sonens flateinnhold er 2πrh. Den delen av en kule som en kjegleflate med toppunkt i kulens sentrum skjærer ut, blir kalt en konisk (kjegleformet) kulesektor, og volumet av denne er 2/3πr2h (h er høyden av den tilhørende kalotten). En kileformet kulesektor er den delen av en kule som skjæres ut av to plan gjennom sentrum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.