kranselag

Taket på Standard telefon- og kabelfabrikk ble ferdig i 1959, her markert med et pyntet tre. Etter at treet var satt opp skulle byggherren holde fest for arbeiderne.
Av /Oslo museum.
Lisens: CC BY SA 3.0

Den framtidige systuen ble tatt i bruk da Statsbygg og operasjef Bjørn Simonsen feiret kranselag og inviterte arbeiderne til kake og julekaffe i det nye operabygget i Bjørvika desember 2005. Det meste av råbygget og taket i den nye Operaen sto da ferdig.

Kranselag for Den norske opera og ballett i Bjørvika, 2005
Av /NTB Scanpix.

Kranselag, sperreskål, mønsåsfest, fest gitt av byggherren for arbeiderne på bygg når mønsåskransen er reist. Ble markert ved at snekkerne satte opp en krans eller lite tre i mønet når huset var under tak.

Etter at bygget var under tak spanderte byggherren en fest for arbeiderne, som regel innen én uke. Hvis festen ble holdt i tide hang snekkerne opp et flagg eller en blomsterkrans på bygget, hvis ikke kunne snekkerne henge opp en fillemann eller mønsåskall.

Det finnes lignende tradisjoner i mange europeiske land. I Danmark brukes ofte tre kranser i sperrene, i Polen brukes en grønn busk sammen med siste taksperre. I land som Nederland er pannenbier (taksteinsøl) vanlig.

Tradisjonen er nå vanligvis avløst av en gave eller et måltid. En periode var også kontant gratiale til arbeiderne vanlig, sedvanlig en daglønn per mann.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg