kråkejakt

Kråka er en ekstremt vaktsom fugl, og lar seg kun overliste av en jeger som har planlagt jakta nøye. Det betyr kamuflasje slik at han absolutt ikke er synlig, og at han i tillegg utstyrer seg med lokkemidler i form av åte eller bulvaner.

Den mest velkjente er nok hubrobulvanen, som skal provosere kråkene til å angripe sin verste fiende. Det kan lønne seg å sette ut noen kråkebulvaner i trær i nærheten av hubroen. Ofte lar kråkene seg provosere så kraftig at de glemmer all forsiktighet og angriper den falske hubroen med stor intensitet. En ekstra provokasjon kan skapes ved å henge ei død kråke i klørne på bulvanen. Det er også mulig å lokke ytterligere ved å etterlikne sinte kråkeskrik. Det er mulig å kjøpe lokkefløyter, men man kan også herme skrikene selv.

Når angrepene mot hubroen er i gang, er kråkene så uforsiktige at man kan få mange skuddsjanser. Skudd mot kråke er ikke av de vanskeligste. Ofte kan kråka stå stille i lufta over hubrobulvanen.

Kråkejakt krever at man kamuflerer seg grundig.

Kråkefugler er som regel henvist til å leve av avfall på søppelfyllingene, eller åtsler i form av slakteavfall etter jakt eller trafikkdrepte dyr. Jakt ved utlagte åter kan derfor gi gode resultater. Også ravn og skjære kan la seg lokke inn, spesielt dersom et par kråkebulvaner er plassert ved åtet.