kråkejakt

Kråke er en fugleart i kråkefamilien. Til samme slekt hører skjære, kornkråke, nøttekråke, kaie, ravn, nøtteskrike og lavskrike. Om vinteren opptrer kråka ofte i store flokker ved søppelfyllinger og andre steder hvor det er tilgang på føde. Kråka finner for det meste sin føde på bakken og er en mester til å i å finne åtsler. Kråka er vanlig over hele landet opp til 1000 moh.
Kråke
Av .
Kamuflasje er viktig under kråkejakt. Her lokker en kamuflert jeger på kråke med lokkefløyte.
Av /NTB.

Artikkelstart

Kråkejakt er jakt på fulger i kråkefamilien. Jakttiden er fra 15. juli til 31. mars i hele landet.

Jakt på kråkefugler er for mange jegere like mye et viltstelltiltak som jakt for gledens og rekreasjonens skyld.

Kråkefugler kan skytes med hagl nr 4, 5 og 6 på normale haglehold (25–30 meter). Bare ravnen kan anses som hardskutt. Når det gjelder rifle, kan long rifle kal 22 benyttes. Ei riflekule går flere kilometer etter at den har forlatt løpet. Skudd mot fugler i trær krever derfor at man har sikker bakgrunn.

Jaktformer

Jakt med bulvan

Bulvan til kråkejakt
Bulvan
Av .

Kråka er en ekstremt vaktsom fugl, og lar seg kun overliste av en jeger som har planlagt jakta nøye. Det betyr kamuflasje slik at han absolutt ikke er synlig, og at han i tillegg utstyrer seg med lokkemidler i form av åte eller bulvaner.

Den mest velkjente er nok hubrobulvanen, som skal provosere kråkene til å angripe sin verste fiende. Det kan lønne seg å sette ut noen kråkebulvaner i trær i nærheten av hubroen. Ofte lar kråkene seg provosere så kraftig at de glemmer all forsiktighet og angriper den falske hubroen med stor intensitet. En ekstra provokasjon kan skapes ved å henge ei død kråke i klørne på bulvanen. Det er også mulig å lokke ytterligere ved å etterlikne sinte kråkeskrik. Det er mulig å kjøpe lokkefløyter, men man kan også herme skrikene selv.

Når angrepene mot hubroen er i gang, er kråkene så uforsiktige at man kan få mange skuddsjanser. Skudd mot kråke er ikke av de vanskeligste. Ofte kan kråka stå stille i lufta over hubrobulvanen.

Kråkejakt krever at man kamuflerer seg grundig.

Åtejakt

Kråkefugler er som regel henvist til å leve av avfall på søppelfyllingene, eller åtsler i form av slakteavfall etter jakt eller trafikkdrepte dyr. Jakt ved utlagte åter kan derfor gi gode resultater. Også ravn og skjære kan la seg lokke inn, spesielt dersom et par kråkebulvaner er plassert ved åtet.

Kråkefangst

Norsk kråkefelle

Det kan også drives fangst på kråker ved hjelp av kråkefelle. Dette er en fangstanordning for kråkefugler som er konstruert slik at fuglen kan fly inn i feller men ikke ut. Fangsten foregår vinter og vår, og som åte kan det benyttes husholdningsavfall, fiskeavfall og slakteavfall fra vilt. Fellen plasseres på et sted hvor den står forholdsvis godt skjult og uforstyrret for omgivelsene, men hvor det er så åpent at den er lett å oppdage for fuglene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg