Effektbryter, bryter i en strømkrets som er dimensjonert for å slutte, føre og bryte normale belastningsstrømmer og spesifiserte kortslutningsstrømmer. Sml. skillebryter som bare betjenes i strømløs tilstand. Effektbryter for høyspenning var opprinnelig bygd som oljebryter, der bruddkontaktene i alle tre fasene lå neddykket i en oljebeholder. Dette var uheldig pga. brannfaren og høye kostnader, og det finnes nå en rekke forskjellige effektbrytere med ulik utførelse og slokkemedier. Det skilles mellom følgende typer:

1) Oljefattige brytere der hver pol danner en separat enhet, mens bruddstedet ligger i olje som bringes til å slokke lysbuen ved forskjellige former for slokkekamre.

2) Ekspansjonsbrytere der slokkemidlet for de lavere spenninger er destillert vann, tilsatt glykol for å hindre frysning. Slokningen skjer ved at vanndampen som dannes av varmen fra lysbuen, ekspanderer gjennom åpninger som dannes i et elastisk slokkekammer.

3) Trykkluftbrytere som anvender komprimert luft som slokkemiddel; lysbuen avkjøles og slokkes av en kraftig luftstrøm som blåses på under bryteforløpet. Det skilles mellom trykkluftbrytere med langblåsning og med tverrblåsning. Ved høye spenninger benyttes konstruksjoner med flere bruddsteder i serie. Disse brukes for spenninger opp til 765 kV med koblingsytelser opptil 50 000 MVA.

4) SF6-brytere benytter gassen SF6 (svovelheksafluorid) i slokkekammeret. Denne gassen har gode dielektriske og lysbueslokkende egenskaper. SF6-brytere er utviklet for alle høyspenningsnivåer, men brukes mest ved de høyeste spenningene.

5) I vakuumbrytere foregår strømbruddet i vakuum der det ikke finnes ioner til å opprettholde lysbuen som kan oppstå under bruddet. De benyttes for spenninger opptil ca. 36 kV.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.