Effektbryter, bryter i en strømkrets som er dimensjonert for å slutte, føre og bryte normale belastningsstrømmer og spesifiserte kortslutningsstrømmer. Sml. skillebryter som bare betjenes i strømløs tilstand. Effektbryter for høyspenning var opprinnelig bygd som oljebryter, der bruddkontaktene i alle tre fasene lå neddykket i en oljebeholder. Dette var uheldig pga. brannfaren og høye kostnader, og det finnes nå en rekke forskjellige effektbrytere med ulik utførelse og slokkemedier. Det skilles mellom følgende typer:

1) Oljefattige brytere der hver pol danner en separat enhet, mens bruddstedet ligger i olje som bringes til å slokke lysbuen ved forskjellige former for slokkekamre.

2) Ekspansjonsbrytere der slokkemidlet for de lavere spenninger er destillert vann, tilsatt glykol for å hindre frysning. Slokningen skjer ved at vanndampen som dannes av varmen fra lysbuen, ekspanderer gjennom åpninger som dannes i et elastisk slokkekammer.

3) Trykkluftbrytere som anvender komprimert luft som slokkemiddel; lysbuen avkjøles og slokkes av en kraftig luftstrøm som blåses på under bryteforløpet. Det skilles mellom trykkluftbrytere med langblåsning og med tverrblåsning. Ved høye spenninger benyttes konstruksjoner med flere bruddsteder i serie. Disse brukes for spenninger opp til 765 kV med koblingsytelser opptil 50 000 MVA.

4) SF6-brytere benytter gassen SF6 (svovelheksafluorid) i slokkekammeret. Denne gassen har gode dielektriske og lysbueslokkende egenskaper. SF6-brytere er utviklet for alle høyspenningsnivåer, men brukes mest ved de høyeste spenningene.

5) I vakuumbrytere foregår strømbruddet i vakuum der det ikke finnes ioner til å opprettholde lysbuen som kan oppstå under bruddet. De benyttes for spenninger opptil ca. 36 kV.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.