Kortkataloger var en ordnet fortegnelse over et eller flere bibliotekers samling av bøker, tidsskrifter, filmer og andre medier. Kortkataloger er nå erstattet av nettbaserte kataloger, men de kan fortsatt ha en dekorativ eller historisk funksjon i bibliotekene.  

Kortkataloger var et gjenfinningssystem som besto av pappkort på standard størrelse hvor publikasjonene var beskrevet, og deres plassering i biblioteket angitt. Den viktigste type katalog var nominalkatalogen, der kortene ble ordnet alfabetisk etter forfatter, tittel eller emneord. I tillegg hadde mange bibliotek en systematisk katalog, der kortene ble ordnet etter et klassifikasjonssystem

Ideen om å skrive bibliografiske opplysninger på ark og kutte det opp i enkeltinnførsler ble beskrevet av Conrad Gessner i boken Pandectae i 1548. Teknikken ble videreutviklet av Abbé Francois Rozier i Paris i 1775. Han var redaktør for en bibliografi over publikasjonene til Académie des Sciences, og i dette arbeidet ble spillkort brukt som katalogkort. De var blanke på baksiden, hadde standard størrelse og var lett tilgjengelige. Dette ble grunnlaget for sluttproduktet, som da var en katalog i bokform. På slutten av 1800-tallet begynte kortkatalogen å bli den dominerende form for katalog, på grunn av den økende publiseringsvirksomheten. Kortkatalogen gir nemlig mulighet til å både ta ut, og å føye inn ny informasjon hvor som helst i systemet. Dermed kan den holdes oppdatert. I 1901 begynte Library of Congress å tilby trykte katalogkort, noe som bidro til kortkatalogens utbredelse. I Norge startet spesialleverandøren Folkeboksamlingenes Ekspedisjon sentral produksjon av katalogkort for folkebibliotekene i 1903.  

På 1960-tallet legges grunnen for onlinekatalogene i USA ved etableringen av det som nå heter Online Computer Library Center og utviklingen av MARC-formatet for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form. I Norge begynte arbeidet med samkatalogen BIBSYS i 1972. I 1995 hadde antakelig over 1000 bibliotek i Norge innført databaserte kataloger. Onlinekatalogene er nå enerådende, men kortkataloger kan fortsatt ha en dekorativ eller historisk funksjon i bibliotekene. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.