kor (jazz)

Artikkelstart

Kor er et jazzbegrep som både kan omhandle hoveddelen av en låt eller en improvisert solo.

Faktaboks

Uttale
kˈårəs
Etymologi
engelsk ‘refreng, omkved’
Også kjent som

chorus

Begrepet kommer fra det engelske ordet chorus, og var opprinnelig betegnelse på kun hoveddelen av melodien i en låt. I jazzens tidlige fase og med standardrepertoarets fremvekst, inneholdt låter gjerne en instrumental introduksjon (intro) og et innledende vers, før man kom til låtens viktigste og mest minneverdige del – the chorus, eller refrenget. Med tiden ble det vanlig å unnlate det innledende verset, og introen ble ofte improvisert. Derfor brukes i dag begrepet et kor, og likedan a chorus på engelsk, som oftest om én runde gjennom låtens form, med melodi og/eller akkorder.

Det finnes en rekke varianter, med tanke på antall takter og indre oppbygging, men de aller vanligste i jazzutøving er såkalt A-A-B-A-form og en jazzvariant av 12-takters blues-skjema. A-A-B-A-form er en 32-takters form, med et A-tema og et B-tema der hver periode er på 8 takter. De tre A-delene er omtrent like, mens B-delen, som kalles mellomspillet, «stikket» eller bridgen, er annerledes. Svært mange standardlåter er i A-A-B-A-form, spesielt de eldre fra musikalrepertoaret.

Å «kore»

I norsk jazzsjargong brukes kor også som synonym til solo, og kan brukes for å omtale en utøvers fullstendige solo på en låt. Å spille et kor, «kore» eller «ta et kor» er blant annet hyppig brukt på jam sessions, og betyr at en utøver skal improvisere over akkordene («akkordskjemaet» eller bare «skjemaet») til låten. Det er vanlig at en solo går over flere kor, altså flere runder gjennom formen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg