Klanganalyse, bestemmelse av hvilke deltoner eller komponenter en klang er satt sammen av, og komponentenes relative styrkeforhold. I akustikkens barndom ble klanganalysen gjort ved hjelp av en serie hule kuler, hver med én åpning for lyden og én til å stikke i øret, Helmholtz-resonatorer. En slik resonator vil skille ut bare den tonen med svingetall som svarer til resonatorens egenfrekvens, slik at denne deltonen høres mye sterkere enn resten av klangen.

I en elektronisk frekvensanalysator blir lydsvingningene omdannet til elektriske svingninger eller digitale signaler, og så går analysatoren gjennom hele frekvensområdet for å finner den opprinnelige toneblandingens deltoner, omtrent som når man i en radiomottager søker og finner forskjellige radiosenderes sendefrekvenser. Dette forutsetter at den tonen eller klangen som skal analyseres, varer uforandret så lenge analysen pågår. Analysen blir derfor gjerne gjort av et opptak av lyden. Tidligere ble denne analysen gjort på analoge signaler og man benyttet et smalt filter for å finne de enkelte deltonene. Båndbredden på filteret avgjorde hvor fin frekvensoppløsning det var mulig å oppnå. En moderne frekvensanalysator basert på digitalteknikk kan skille mellom enkeltkomponenter med forskjeller ned til brøkdeler av 1 Hz (svingninger pr sekund).

En fullstendig klanganalyse viser lydens spektrum og komponentenes styrke. En klang som består av bare enkelttoner, har et linjespektrum. Blåseinstrumenter gir et slikt spektrum. Sus inneholder alle mulig toner og har et kontinuerlig spektrum, en sammenhengende kurve. Motordur består som oftest av sus pålagret toner som skyldes karakteristiske rotasjoner i motoren, og spektret blir kontinuerlig, sammenhengende, med enkelte høye spisser.

En moderne klanganalysatoren kalles sanntidsanalysator eller parallellanalysator. Sanntids betyr her momentant, øyeblikkelig, og parallell betyr at alle frekvenser registreres samtidig eller parallelt. En slik elektronisk analysator arbeider på digital basis, og den kan vise spekteret på en skjerm i løpet av brøkdeler av et sekund. I et skiftende klangforløp kan et bilde av spekteret til et hvilket som helst tidspunkt låses fast på skjermen. Analysatoren har gjerne også lagringsmuligheter, slik at man senere kan sammenligne flere spektre. Se også frekvensanalyse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.