ionisasjonsmanometer

Ionisasjonsmanometer er et manometer som i særlig grad er egnet til å måle lave trykk (høyvakuum).

Faktaboks

uttale
ionisasjˈonsmanometer

Konstruksjon, virkemåte

Et ionisasjonsmanometer består av en katode som sender ut elektroner, et gitter med positiv spenning som fanger opp elektronene, og en plate med negativ spenning som trekker til seg positive ioner. Ionene dannes ved støt mellom elektronene fra katoden og de gjenværende gassmolekylene i vakuumsystemet. Antall ioner som dannes, vil være proporsjonalt med gassmengden som er i røret, altså med trykket, og ionestrømmen kan måles med et instrument som er kalibrert slik at det direkte viser trykket. Instrumentet er best egnet i området 10–2 pascal (10 mPa) til 10–6 pascal (1 μPa), men kan ved spesielle utforminger brukes ved høyere trykk, opptil 102 pascal, og for måling av spesielt lave trykk, ned til 10–14 pascal (10 fPa).

Strømmen avhenger av type gass i røret, og det må derfor kalibreres for hver gass det skal brukes for. Katoden kan enten være en glødekatode eller en kald emisjonskatode. I den siste får man liten elektronstrøm, men elektrobanen forlenges ved at elektronene beveger seg i et magnetfelt i en spiralformet bane. Denne typen er spesielt hensiktsmessig ved forholdsvis høye trykk, mellom 1 pascal og 10–3 pascal (1 mPa), hvor en glødekatode meget snart brenner i stykker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg