Ionisasjonsmanometer, instrument for måling av lave trykk (høyvakuum).

Et ionisasjonsmanometer består av en katode som sender ut elektroner, et gitter med positiv spenning som fanger opp elektronene, og en plate med negativ spenning som trekker til seg positive ioner. Ionene dannes ved støt mellom elektronene fra katoden og de gjenværende gassmolekylene i vakuumsystemet. Antall ioner som dannes, vil være proporsjonalt med gassmengden som er i røret, altså med trykket, og ionestrømmen kan måles med et instrument som er kalibrert slik at det direkte viser trykket. Instrumentet er best egnet i området 10–2 Pa til 10–6 Pa, men kan ved spesielle utforminger brukes ved høyere trykk, opptil 102 Pa, og for måling av spesielt lave trykk, ned til 10–14 Pa.

Strømmen avhenger av type gass i røret, og det må derfor kalibreres for hver gass det skal brukes for. Katoden kan enten være en glødekatode eller en kald emisjonskatode. I den siste får man liten elektronstrøm, men elektrobanen forlenges ved at elektronene beveger seg i et magnetfelt i en spiralformet bane. Denne typen er spesielt hensiktsmessig ved forholdsvis høye trykk, mellom 1 Pa og 10–3 Pa, hvor en glødekatode meget snart brenner i stykker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.