Hjertet er en hulmuskel som pumper blodet rundt i kroppen. Menneskehjertet er omtrent så stort som knyttneven til samme kropp, og veier vanligvis mellom 300 og 350 gram. Hjertet ligger i fremre del av brysthulens midtparti, like bak brystbeinet og hviler på mellomgulvet.
Hjertet er en dobbel pumpe, delt i en venstre og en høyre halvdel. Begge halvdelene har et forkammer og et hovedkammer (også kalt hjertekammer). Hjertet har altså fire kamre. Høyre forkammer mottar oksygenfattig blod fra kroppens organer og sender det videre til høyre hovedkammer. Derfra pumpes blodet til lungene, hvor gassutvekslingen av oksygen og karbondioksid mellom blodet og atmosfæren foregår. Det oksygenrike blodet går fra lungene til venstre forkammer og videre til venstre hovedkammer. Derfra pumpes blodet ut i hovedpulsåren (aorta) og arteriene som går til kroppens organer. Hver gang hjertet trekker seg sammen vil trykkstigningen forplante seg i blodet gjennom arteriene. Denne trykkstigningen kalles pulsen.
Hjertet veksler mellom to faser: sammentrekningsfasen (systole) og fyllingsfasen eller hvilefasen (diastole). Disse to fasene kalles til sammen for en hjertesyklus. Vanligvis har vi 60 til 80 hjertesykluser hvert minutt i hvile. Hjertet påvirkes av fysisk aktivitet, psyken vår (om vi er avslappet eller stresset), hormoner (for eksempel adrenalin), nytelsesmidler (som kaffe), med mer.
Hjertet kan rammes av mange ulike hjertesykdommer, noen av de vanligste er hjerteinfarkt, hjertesvikt og ulike hjerterytmeforstyrrelser. De skyldes ofte karsykdommer som aterosklerose og høyt blodtrykk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.