Hjerteposen, bindevevshinne som omgir hjertet og de tilstøtende deler av de store blodårene. Hjerteposen er en såkalt serøs hinne (se serøse hinner) som består av to «blad», et innvollsblad, epikard, som kler overflaten av hjertet og som henger sammen med dette, og et veggblad. Den smale spalten mellom dem, perikardhulen, er fuktet med en tyntflytende væske som gjør at hjertet kan bevege seg inne i hjerteposen uten gnidningsmotstand. Nedad er veggbladet vokst sammen med mellomgulvets sentralsene, til sidene med brysthinnen.

Ved betennelse i hjerteposen, perikarditt, kan væskemengden øke i perikardhulen, ved sår som åpner hjertet, kan hulen fylles av blod. Da kan hjertet ikke utvide seg, og døden inntrer fordi blodet ikke blir suget tilbake til hjertet.

Hos virveldyr utgjør hjerteposens hulrom en egentlig kroppshule, coelom, atskilt fra den øvrige kroppshule/coelom; hos bruskfisker kan skillet være ufullstendig.

Hos leddyr og bløtdyr vil et avsnitt av hemocoel svare til hjerteposen; herfra forsynes hjertet med blod.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.