Hos mennesket er hele kroppen dekket av hår, unntatt håndflater og fotsåler. Antall hår er like stor hos begge kjønn. Etter fødselen blir lanugohårets plass inntatt av vellushår. Dette håret kan sammenlignes med underhåret hos dyr. Det er bløtt og ikke pigmentert og i høyden 2 cm langt.

Terminalhår er det lange, pigmenterte håret som vokser på hode, øyebryn og øyelokk helt fra fødselen, mens noen vellushår forandrer seg i løpet av puberteten og frem til ca. tjueårsalderen til terminalhår. Denne forandringen fra vellushår til terminalhår kan være lik hos begge kjønn, f.eks. når det gjelder armhulene, området omkring kjønnsorganene osv., eller den kan være kjønnsspesifikk, som ved skjeggvekst og hårvekst på magen.

Alle biologiske prosesser har en rytmisk karakter. Hårveksten følger i våre strøk en sommer- og en vinterrytme, noe som man ikke finner ved ekvator. Mye viktigere er imidlertid rytmen i en hårsyklus. Det er en vekstfase (anagen fase) og en hvilefase (telogen fase). Mellom hvile- og vekstfasen øker stoffskiftet i hårroten gradvis (katagen fase). På menneskets hårkledde hode varer vekstfasen 1000 dager (3 år) og hvilefasen 100 dager. På håndbaken derimot er hårets vekstfase på 70 dager og hvilefase på 50 dager. Ikke alle menneskehår har en slik inndeling i vekst- og hvilefase. Fordelingen av voksende og hvilende hår har et mosaikkmønster.

Se også håravfall.

Om kroppshår hos forskning.no

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.