Hannfugl av grankorsnebb av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

grankorsnebb

Hunnfugl av grankorsnebb. Bilde fra British Columbia, Canada.
Grankorsnebb
Av /Shutterstock.

Grankorsnebb er en fugleart i finkefamilien. Den har liksom andre korsnebber kryssende nebbspisser som gjør den i stand til å åpne kongler for å få tak i frø. Grankorsnebben er en vanlig hekkefugl i barskog.

Faktaboks

også kjent som:

Loxia curvirostra

engelsk: Common crossbill

Beskrivelse

Hann av grankorsnebb, Loxia curvirostra. Foto fra: Asserbo Plantage, Nordsjælland, Danmark

Grankorsnebben er en stor og kraftig fink, 15-17 cm. Gamle hanner har rød fjærdrakt, mens hunnen er gulgrønn med ofte blekgul overgump. Ungfuglene er grå med kraftig streket underside.

Grankorsnebben ligner veldig på furukorsnebben, men er litt mindre og har ikke fullt så kraftig nebb. En tommelfingerregel er at hvis nebbet er lengre enn høyt, så er det grankorsnebb. Er nebbet like høyt som det er langt, så er det furukorsnebb. Nebbryggen er mindre avrundet enn hos furukorsnebb. Undernebbet er dessuten tydelig spinklere enn overnebbet og mangler markert S-profil og oppsvulming på midten.

Fluktlåt er et metallisk og vidtlydende «glipp-glipp», litt lysere i tonen enn furukorsnebb. Sangen er en knirkende, men klangfull serie av gjentatte enkle rop med kontaktlyder innvevd.

Næring

Grankorsnebben er spesialist på å hente ut frø fra grankongler, og det merkelige nebbet er et spesialverktøy for å få tak i frøene. Under fødesøk griper korsnebbene kongla med føttene, biter av konglestilken og setter seg på ei passende grein. Kongleskjellene vris til siden med nebbet, og ved hjelp av tunga trekker den ut frøene. Når den er ferdig, slipper den kongla og går løs på en ny. Under et tre med en korsnebbflokk vil det derfor regne kongler.

Formering

Grankorsnebb, hunn, på reiret. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Grankorsnebben er så avhengig av konglefrø at den må hekke når tilgangen på frø er best. Det er som regel på ettervinteren. Derfor er grankorsnebben sammen med furukorsnebben de eneste norske spurvefuglene som fostrer opp unger i kalde februar-og marsdager.

Reiret plasseres på en gren i kronen av et bartre, oftest grantre, men også av og til i en furu. Det består av småkvister, gress, lav og mose og fôres med hår og fjær. De 3–4 eggene er blåhvite med små mørke flekker. Ofte kan det være både ti og tjue minusgrader når eggene legges. Eggene ruges av hunnen i 13–16 dager, og ungene holder seg i reiret 3–4 uker før de flyr ut. Hunnen må varme egg og unger hele tiden, og er derfor avhengig av hannen for å gjennomføre hekkingen.

Utbredelse og bestand

Grankorsnebben hekker i barskogsområder, hovedsakelig granskog, i Sør-Norge og nord til Nordland. Den er ellers utbredt i barskogsregionen rundt hele nordkalotten. Bestanden i Norge varierer fra 30 000 individer til 300 000 individer. Grunnen til den store variasjonen er at fuglen er avhengig av frøsettingen hos bartrærne, og den kan variere mye fra år til år.

Trekk

Grankorsnebben er en såkalt invasjonsfugl som i enkelte år opptrer i stort antall, avhengig av tilgangen på granfrø. Det går som regel tre-fire år mellom hvert gode frøår for gran i Norge, mens det kan gå 10-12 år mellom de virkelig gode frøårene. Når frøproduksjonen er liten i et område, kan hele bestanden trekke hundrevis av mil til et annet sted og hekke der.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg