grafisk databehandling – IT – Store norske leksikon

Grafisk databehandling er en samlebetegnelse for forskjellige teknikker som setter en datamaskin i stand til å vise datagrafikk. Betegnelsen har ingen entydig definisjon. Tidligere ble den mest brukt på prosessene som datamaskinen benyttet for å produsere grafikken. I dag brukes betegnelsen om kunnskapen som kreves, og arbeidsoppgavene som gjøres for, å instruere datamaskinen til å produsere grafikken.

Faktaboks

Etymologi: engelsk computer graphics
Også kjent som: infografi, visual computing

Hva betegnelsen grafisk databehandling dekker har endret seg etter hvert som mulighetene i en datamaskin har utviklet seg. Tidligere ble for eksempel det å presenter informasjon i diagrammer eller generere punktgrafikk og vektorgrafikk omtalt som grafisk databehandling. Etterhvert ble 3D-grafikk og avansert bildebehandling det mest sentrale. I dag forventes i større grad mulighet for interaktivitet og at delvis grafikken er programmert, slik som i spill.

Grafisk databehandling er nært knyttet til fagområdene programmering, grafiske algoritmer og matematikk.

Anvendelse

Blant de første anvendelsene av grafisk databehandling var datamaskinassistert konstruksjon (DAK). Ved hjelp av egnet grafisk programvare kan en datamaskin brukes til å bygge opp komplette konstruksjonstegninger, forstørre detaljer, dreie dem og betrakte dem i flere plan, såvel innenfra som utenfra, foreta endringer og på andre måter lette fremstilling, vedlikehold, bruk og lagring av tegninger.

Datatypografi kan brukes til oppbygging av komplette trykksaker, med tekst, bilder og andre grafiske elementer kombinert direkte på dataskjermen (desktop publishing). Grafisk databehandling eller datagrafikk spiller også en betydelig rolle i form av presentasjonsgrafikk for fremvisning av salgsresultater og lignende, innen datamaskinassistert opplæring og ved fri kunstnerisk virksomhet.

På filmens område gir databasert billedbehandling (image processing) muligheter for å blande datagrafikk og dataanimasjon med videoopptak, mens beslektede teknikker benyttes til bearbeiding og analyse av forskjellige former for data i billedform, for eksempel satellittbilder og medisinsk billeddiagnostikk.

Et annet anvendelsesområde er mønstergjenkjenning, som spiller en vesentlig rolle i utviklingen av kunstig syn, for eksempel hos roboter. Dette baserer seg på evnen til å analysere og «gjenkjenne» bestemte former på bilder tatt med et videokamera. Slike former kan være alt fra individuelle ansikter til spesielle bevegelser. Automatisert videoovervåkning er i rivende utvikling, mange flyplasser har installert ansiktsgjenkjenningssystemer i pass- eller tollkontrollen, og det arbeides med løsninger som for eksempel kan varsle automatisk når noen nærmer seg et bilde i et kunstgalleri i den hensikt å rive det ned fra veggen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Datagrafikk

Tom Heine Nätt

Førstelektor, Høgskolen i Østfold