Kiss, amerikansk rockegruppe dannet i New York City 1973 av gitaristene Paul Stanley (f. 1952) og Ace Frehley (f. 1951), bassisten Gene Simmons (f. 1949) og trommeslageren Peter Criss (f. 1945). Kiss er blitt slaktet i mediene for sin enkle, allsangbaserte tungrock, men har noen av verdens mest trofaste fans. De satset på heavy metal, og vant etter hvert enorm popularitet med voldsom bruk av visuelle effekter og et gigantisk PR-opplegg, særlig blant det yngre publikum. Helt fram til 1983 viste gruppens medlemmer seg aldri offentlig uten maskering i form av grotesk make-up.

De to første albumene, Kiss og Hotter Than Hell fra 1974, ble ingen salgssuksess, men året etter slo Kiss gjennom i USA med Dressed To Kill og konsertplata Alive!, som ga dem en stor hit med Rock And Roll All Nite. De fikk god kritikk for Destroyer (1976), med kjempehiten Beth (en ballade sunget av Criss) og Detroit Rock City. Kiss solgte store mengder album i hjemlandet av Rock And Roll Over fra 1976, Love Gun og Alive II fra 1977 og Dynasty fra 1979. Og de fikk store hits med Hard Luck Woman (1976), Calling Dr. Love (1977) og discorockeren I Was Made For Loving You (1979). Etter Unmasked (1980) ble Criss erstattet av trommeslageren Eric Carr (1950-91), og etter floppen Music From "The Elder" (1981) sluttet Frehley. Flere utskiftninger fulgte de neste årene. Albumet Lick It Up (1983) solgte meget bra i Europa, og det samme gjorde Animalize (1984), Asylum (1985) og Crazy Nights (1987). Kiss' største britiske hits er Crazy Crazy Nights og God Gave Rock And Roll To You II (1992). I Norge nådde de Topp 10 med I Was Made For Lovin' You og Shandi i 1980, Crazy Crazy Nights i 1987, Unholy i 1992 og Psycho Circus i 1998.

Kiss fikk et oppsving i USA tidlig på 1990-tallet med hiten Forever (1990) og albumene Revenge (1992) og Alive III (1993). I 1996 dro imidlertid originalbesetningen på en større turné, med den gamle sminken på plass igjen. De ga ut Psycho Circus (1998) før nye utskiftninger fulgte. Lederen Gene Simmons har ikke lagt skjul på at Kiss er et firma som skal tjene mest mulig penger, og over 2000 offisielle suvenirer er hittil blitt lansert. Han og hovedvokalist Paul Stanley eier bandnavnet, og hyrer trommeslagere og gitarister på korttidskontrakter. På albumene Sonic Boom (2009) og Monster (2012) spilte Tommy Thayer gitar og Eric Singer trommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. juli 2009 skrev Frank Solemdal

Hyrer ikke bassister, Gene Simmons er bassist.

23. april 2011 skrev tommy kofoed

Er idag 36 år og Beg. Å like kiss i en alder av 6år. Er også medlem av kiss army. Men Ace Frehley kunne jo fortsatt i bandet den dag idag, men takket nei. Han er nå tørrlagt alkoholiker og ifølge egen uttalelse er han ferdig med kiss. Så derfor fikk tommy thayer muligheten. Ace kunne stått på scenen visst han ville. Ace var jo den virkelige musikalske drivkraften i bandet i gamledager, men sluttet grunnet musikalsk uenighet rundt utgiv. Av the elder. Han mente bandet var i feil retning, noe han fikk rett i. Peter criss kunne ikke fortsette i nyere tid grunnet slitasje i armer og senere kreft operert. Eric Singer da? Korttidskontrakt???? What?...... Vært med siden 90 tallet jo. En meget teknisk trommis som står bandet godt etter Eric Carrs bortgang. Så........visst Frehley ville, kunne bandet stått enda bedre musukalsk der de slapp i 79. Hilsen trofast fan igjennom 30 år.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.