Britisk poprockgruppe dannet i London 1970 av bl.a. Bryan Ferry (f. 1945), sang og keyboards, Brian Eno (f. 1948), keyboards, og Andy Mackay (f. 1946), saksofon og obo. Paul Thompson (f. 1951) var trommeslager fra 1971, Phil Manzanera (f. 1951) gitarist fra 1972. Roxy Music hadde etter 1973 ingen fast bassist. De debuterte med å lage en original blanding av pop, kunstrock, 1970-tallets elektronika, 1960-tallets rytmer og 1950-tallets vokalstil. Viktige bestanddeler i deres unike sound var en dekandent image, den crooneraktige og vibratofylte stemmen til Ferry, Mackays klassiske obo-toner og Enos nesten hysteriske synthesizerlyder. De slo aldri igjennom i USA, men alle deres album nådde Topp 10 i Storbritannia. Størst suksess fikk de med sin stemningsfulle, glatte og sofistikerte pop på Avalon.

Eno sluttet etter de første albumene Roxy Music (1972) og For Your Pleasure (1973) for å satse solo. Hans erstatter Eddie Jobson (f. 1955) spilte fiolin og keyboards på Stranded (1973), Country Life (1974), Siren (1975) og livealbumet Viva! (1976). Etter en to år lang pause, der alle medlemmene ga ut soloplater, kom det sofistikerte albumet Manifesto (1979), etterfulgt av Flesh + Blood (1980), hvorpå Thompson sluttet, og kjempesuksessen Avalon (1982).

Roxy Music ble oppløst i 1983, samme år som livealbumet The High Road ble utgitt. Men i 2001 ble bandet gjenforent av Ferry, Mackay, Manzanera og Thompson. De ga bare ut konsert-dvd-en Live At The Apollo (2003), og i 2011 holdt de sine siste konserter. Roxy Musics største hits er Virginia Plain fra 1972; Pyjamarama og Street Life fra 1973; All I Want Is You fra 1974; Love Is The Drug fra 1975; Dance Away og Angel Eyes fra 1979; Over You, Oh Yeah (On The Radio) og The Same Old Scene fra 1980; Jealous Guy fra 1981; More Than This og Avalon fra 1982.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.