Slade

Slade er et britisk rockeband som hadde enorm suksess på 1970-tallet i Storbritannia og Norge med sin humoristiske og aggressive image og sine allsangvennlige låter med bevisst feilstavede titler. Siden gikk de over til å spille heavy metal, før de midt på 1980-tallet var tilbake på hitlistene.

Noddy Holder (født 1946) var vokalist og tekstforfatter med hatt og bakkenbarter, og bassisten Jim Lea (født 1949) skrev melodiene. Don Powell (født 1946) spilte trommer, mens gitarist Dave Hill (født 1946) hadde skyhøye platåsko og komiske, glamrock-aktige kostymer.

Bandet ble dannet i Wolverhampton i 1966. Det første navnet var The N' Betweens, som var et coverband som spilte pop- og soullåter og singledebuterte i 1966. Deretter flyttet de til London og skiftet navn til Ambrose Slade, som snart ble forkortet til Slade. Etter at debutalbumet Beginnings (1969) floppet, fulgte en kort periode med skinhead-stil og albumet Play It Loud (1970), før Slade slo gjennom sommeren 1971 med Get Down And Get With It.

Den glamrockaktige Coz I Luv You (med Lea på fiolin) gikk til topps høsten 1971, og året etter fikk Slade hits med Look Wot You Dun (med Lea på piano), listetopperne Take Me Bak 'Ome og Mama Weer All Crazee Now, samt Gudbuy T' Jane. Sistnevnte ble Slades første hit i Norge. Tross flere forsøk i 1972–1973 slo de aldri igjennom i USA. Særlig barn og ungdom digget deres fengende, ultrakommersielle låter og tøffe image med platåsko og bare overkropper, og på konsertene ble de møtt med hysteri. Også albumene solgte bra:

• Slade Alive! (1972)
• Slayed? (1972)
• samleplata Sladest (1973)
• Old, New, Borrowed And Blue (1974)
• Slade In Flame (1974)
• Nobody's Fools (1976)

I juli 1973 fikk Powell alvorlige hodeskader i en bilulykke der kjæresten hans ble drept, og han var plaget av hukommelsestap da han vendte tilbake til bandet etter noen måneder. Den enorme singlesuksessen fortsatte i to år til.

• Cum On Feel The Noize (1973)
• Skweeze Me Pleeze Me (1973)
• My Friend Stan (1973)
• juleklassikeren Merry Xmas Everybody (1973)
• Everyday (1974)
• The Bangin' Man (1974)
• Far Far Away (1974)

Far Far Away er hentet fra filmen Flame (1974), der Slade spilte et rockeband. Etter Topp 10-hiten Thanks For The Memory (Wham Bam Thank You Mam) fra 1975 var storhetstida over, og først etter en overgang til heavy metal fikk Slade en ny britisk Topp 10-hit: We'll Bring The House Down i 1981.

Powerballaden My Oh My (1983) ble en kjempehit i hjemlandet og Norge, mens Run Run Away (1984) nådde Topp 20 i USA. I Norge solgte albumene svært bra på denne tida: The Amazing Kamikaze Syndrome (1983), Rogues Gallery (1985) og You Boyz Make Big Noyz (1987).

I 1988 hadde Slade gått lei og ble oppløst, men bandet gjenoppsto et halvt års tid i 1991. Noddy Holder satset deretter på en karriere som TV-skuespiller og programleder på radio og TV. Hans vittige selvbiografi Who's Crazee Now? kom i 1999, og året etter fikk han MBE-ordenen. Jim Lea har produsert andre artister og hatt soloprosjekter.

Dave Hill og Don Powell startet i 1992 Slade II, som fortsatt er en konsertattraksjon. På 2000-tallet fikk de lov til å kalle seg Slade. I 2020 sluttet Powell for å starte sin egen versjon av Slade.