geografisk infrastruktur

Geografisk infrastruktur er teknologiske og organisatoriske ressurser nødvendige for deling av stedfestet informasjon (geodata) mellom ulike produsenter og brukere, fortrinnsvis over internett.

Geografisk informasjonsteknologi har et enormt potensial for å være til stor nytte for privat næringsliv, kommunal-, fylkeskommunal, og nasjonal forvaltning og planlegging samt forskning og utdanning. Dette potensialet kan imidlertid ikke realiseres uten en infrastruktur for geografiske data (spatial data infrastructure, eller bare SDI på engelsk).

Ordet spatial data infrastructure ble første gang brukt i 1993 i en rapport fra U.S. Mapping Science Committee, mens starten på USAs nasjonale geografiske infrastruktur regnes å være 11. april 1994. Da utstedte daværende president i USA, Bill Clinton, en forordning om å etablere en nasjonal geografisk infrastruktur. Tilsvarende kom i 2010 geodataloven i Norge som hadde til hensikt å sikre tilgang til offentlig geografisk informasjon for offentlige og private formål. Norge og de andre EØS-landene følger retningslinjene gitt ved EUs INSPIRE-direktiv, og den norske geodataloven var et svar på disse. Direktivet er et europeisk samarbeid for felles geografisk infrastruktur som skal sikre allmenn tilgang til offentlig forvaltede geodata om natur, samferdsel, bebyggelse, med mer.

Den geografiske infrastrukturen i Norge startet imidlertid før geodataloven i 2010. Sentralt for en nasjonal geografisk infrastruktur er deling av geografiske data som kan brukes av mange aktører i mange systemer. For å få til dette må geografiske data beskrives med en standardisert datamodell. En datamodell er et skjema eller diagram for database design som blant annet beskriver alle relasjoner mellom elementer i datasettet. Fra en standardisert datamodell kan en lagre datasettet i et standardisert format. Den norske standard for stedfestet informasjon – forkortet SOSI – ble første gang utgitt i 1987. Siden har denne nærmet seg internasjonale standarder og har vært en standard for all utveksling av geografiske data i Norge.

Foruten programvare og servere er standarder, spesifikasjoner og protokoller for koding og utveksling av geografisk informasjon avgjørende for en velfungerende utveksling av data. Datasett må være forsynt med nødvendige metadata, som gjør det mulig å foreta søk etter ønskede data.

Til infrastrukturen regnes også organisatoriske rammer for å koordinere og administrere utveksling på nasjonalt eller overnasjonalt nivå. For sluttbrukeren vil data typisk gjøres tilgjengelig i form av et elektronisk kart vist i nettleseren (for eksempel som WMS – Web Map Service).