futhark

Kylversteinen med den eldre runerekken

Kylversteinen fra Gotland bærer hele den eldre runerekken, samt ett spesielt tegn som kan være en sammenskriving av flere t-runer. Til høyre for denne innskriften står en kort sekvens på fem runer (sueus, uviss betydning). Steinhellen inngikk i en grav, og den dateres til 400-tallet.

Av /Riksantikvarieämbetet, Sverige.
Lisens: CC BY 4.0
Runealfabetet i middelalderinnskrifter

På et skulderbein fra Bryggen i Bergen ser man den middelalderlige runerekken (yngre futhark) på seksten tegn. På slutten står en ekstra e-rune - et tillegg til runealfabetet. To små stikk med knivodden øverst ved enkelte av runene kan vise inndeling i tre ætter. Beinet stammer fra sau eller geit.

Runealfabetet i middelalderinnskrifter
Lisens: CC BY SA 3.0

Futhark er et navn på runealfabetet dannet av de seks første runene i alfabetet; f, u, þ (th), a, r og k.

Faktaboks

Etymologi
norrønt fuþark

Den eldste versjonen av alfabetet, kjent som eldre futhark, hadde 24 tegn. Dette alfabetet var i bruk fra rundt 100 til 700 evt.

Ved inngangen til vikingtiden på 700-tallet gjennomgikk runeskriften flere forandringer, og yngre futhark kom i bruk. Den bestod av 16 tegn. Mange av tegnene i yngre futhark hadde flerverdig lydverdi. Det vil si at de kunne representere ulike lyder. For eksempel kunne f-runen gjengi både f og v, og i-runen kunne gjengi i, e og j. Tegnformene kunne variere fra innskrift til innskrift.

Yngre runer brukte man i Skandinavia gjennom hele middelalderen. Skriften ble noe forandret, og utover tegnene som hørte til 16-tegns alfabet, ble det laget nye runetegn. Slik kunne man betegne ulike lyder bedre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg