Frukttrekreft, sykdom på eple og pære forårsaket av sekksporesoppen Nectria galligena. Også andre arter i slektene Malus og Pyrus, og mange arter i mange andre løvtreslekter kan angripes. Den viser seg som innsunkne partier på skudd, grener eller stamme, hvor barken er drept inn til veden. Sårene vokser etter hvert i størrelse, raskest i lengderetningen, slik at de blir elliptiske. Mot frisk bark blir det en opphøyd kant. På unge skudd og grener vokser soppen raskt rundt slik at den delen som ligger ovenfor såret, blir ringet og dør. På eldre grener og stammer vil dette vanligvis ta flere år. Soppen er aktiv i treets veksthvile, i veksttiden prøver treet å vokse over såret; dette er synlig som karakteristiske kreftsår, som har et innsunket midtparti, omgitt av konsentriske ringer av bark og ved. Ofte vil det angrepne parti svulme knuteformig opp, og barken blir ru og oppsprukket.

På unge sår utvikles raskt soppens hvitaktige kondiesporehoper, Cylindrocarpon heteronemum, senere utvikles soppens sekksporer i blodrøde, kuleformede, små perithecier i kanten av sårene. Infeksjonen skjer gjennom alle typer sår, ofte er det et dødt kortskudd, f.eks. drept av frost eller etter beskjæring, men det kan også skje gjennom bladarr. Soppen kan også angripe fruktene, det skjer vanligvis gjennom begeret og mest henimot modningen, og frukten får da brune, noe innsunkne råteflekker med tallrike lyse sporeputer. Frukttrekreft kan gjøre svært stor skade på eple og pære, mest i områder med milde vintrer og høy nedbør, slik som i våre kyststrøk. Trær som dyrkes på tung eller dårlig drenert jord, er mer utsatt enn de som vokser på lett jord, og sterk nitrogengjødsling vil disponere for angrep.

Det er store forskjeller i de ulike sorters mottagelighet. Eplesorten «Åkerø», og pæresorten «Clara Frijs» er spesielt utsatt. Sykdommen kan bekjempes ved å skjære bort døde og sterkt angrepne grener, renskjære større sår ned til frisk bark og stryke på en sårsalve som er tilsatt et kjemisk soppmiddel, og sprøyting med et kobberpreparat ved bladfall om høsten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.