Frimurerlogen i Oslo, reist 1890-94, arkitekt Henrik Nissen. Stamhus for den norske Landslogen.

Lars Mæhlum. fri

Den norske Frimurerorden er en sammenslutning av frimurerlosjer i Norge, det vil si brorskap som tar opp medlemmer etter bestemte kriterier. 

Ordenen ble stiftet i 1891 og har om lag 19 000 medlemmer fordelt på 80 losjer rundt i landet. Formålet er ved hjelp av undervisning, ritualer, symboler og andre virkemidler å hjelpe sine medlemmer til selvutvikling.

For å kunne søke om medlemskap i Den norske Frimurerorden må en være mann, minst 24 år, anbefales av tre medlemmer, bekjenne seg til den kristne tro og ha det som ordenen anser som et godt omdømme.

Den norske Frimurerorden ledes av en stormester og hans råd. Stormester siden 2012 er Tore Evensen. Ordenens hovedsete er Den Norske Store Landsloge i Oslo, som sammen med losjene i Bergen, Trondheim og Tromsø, kalt Provinciallogene, har overoppsyn med de andre losjer rundt i landet.

Losjene er i utgangspunktet lokalt organisert og dekker forskjellige grader av i alt elleve:

  • Medlemmene i de tre laveste gradene (1-3) er organisert i St Johanneslosjer
  • Medlemmene i de tre neste gradene (4-6) utgjør St Andreaslosjer
  • De seks høyeste gradene (7-11) kalles kapitelgradene, og korresponderer med Stewardslogene, Provinciallogene og Den Norske Store Landsloge.

De viktigste ritualene i Den norske Frimurerorden er gradsinnvielsene, som kan forstås som et symbolsystem som tematiserer liv og død, menneskelighet og Gud. Symbolene som inngår i dette systemet er hentet fra middelalderen (som for eksempel sverd), særlig fra middelalderens murerlaug (loddesnor, murerspade, etc), og har referanser til blant annet Bibelen og Det gamle Egypt. Ritualrommets interiør viser for eksempel til Salomos tempel. Denne typen symbolsystemer var utbredt i 1700-tallets Europa, og lever videre i vår tid i blant annet ordener som denne.

Det arrangeres jevnlige «logeaftener» med et høytidelig og rituelt preg. Den tradisjonsbundne stilen har verdi i seg selv, men må først og fremst forstås som en ramme rundt de viktigste aktivitetene: undervisning og refleksjon rundt menneskets vilkår og muligheter for vekst, med etisk modning og selvutvikling som siktemål.

Dagens norske orden er lukket i den forstand at kun medlemmer får delta i aktivitetene, men medlemslister og regnskap er åpne. Selve innvielsene holdes imidlertid hemmelige – av pedagogiske årsaker, da de ifølge ordenen vil miste noe av sin effekt dersom initianden (den som innvies) på forhånd vet hva som skal skje. De siste tiårene har ordenen bestrebet seg på større åpenhet, særlig overfor medlemmenes ektefeller.

Som en lukket orden med hemmelige ritualer har frimurerordenen vært gjenstand for kritikk, og også konspirasjonsteorier. Den har, i likhet med andre lukkede ordener, vært forbudt under totalitære regimer, og de norske losjene ble stengt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig 1940–45. Dagens norske orden er tydelig på at den ikke er en politisk organisasjon.

Frimurordenen har sitt utspring i middelalderens murerlaug, et «operativt frimureri» som omfattet frie, selvstendige murere som tok vare på hverandre i laug med innvielsesriter og sterkt samhold. Dagens «spekulative frimureri» er en mer moderne bevegelse som har overtatt og videreført ritene og symbolene, men ikke håndverket. Denne endringen kan tidfestes til 1717, da den første moderne frimurerlosjen ble etablert i England.

Den første norske losjen ble stiftet i 1749, og ble de første årene drevet i tett samarbeid med den danske ordenen. I 1780- og 1790-årene økte virksomheten. Da innehadde også Bernt Anker, en av Norges rikeste og mest innflytelsesrike menn, vervet som «Ordførende Mester» i flere perioder. En annen viktig lederskikkelse var Niels Treschow, som innehadde samme verv fra 1816 til 1833.

Fra 1818 til 1905 var den svenske ordenen den viktigste samarbeidspartneren, noe som på grunn av spenningen mellom de to landene førte til stiftelsen av en uavhengig losje i Trondheim i 1881. Etter at ordenen konsoliderte seg i 1947, har alle norske frimurerlosjer, inkludert «Storlogen Polarstjernen» i Trondheim, inngått i Den norske Frimurerorden.

  • Önnerfors, Andreas: «Freemasonry in Norway» i Bogdan, Henrik & Hammer, Olav (red.) Western Esotericism in Scandinavia. Leiden:  Brill 2016.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.