Frimurordenen har sitt utspring i middelalderens murerlaug, et «operativt frimureri» som omfattet frie, selvstendige murere som tok vare på hverandre i laug med innvielsesriter og sterkt samhold. Dagens «spekulative frimureri» er en mer moderne bevegelse som har overtatt og videreført ritene og symbolene, men ikke håndverket. Denne endringen kan tidfestes til 1717, da den første moderne frimurerlosjen ble etablert i England.
Den første norske losjen ble stiftet i 1749, og ble de første årene drevet i tett samarbeid med den danske ordenen. I 1780- og 1790-årene økte virksomheten. Da innehadde også Bernt Anker, en av Norges rikeste og mest innflytelsesrike menn, vervet som «Ordførende Mester» i flere perioder. En annen viktig lederskikkelse var Niels Treschow, som innehadde samme verv fra 1816 til 1833.
Fra 1818 til 1905 var den svenske ordenen den viktigste samarbeidspartneren, noe som på grunn av spenningen mellom de to landene førte til stiftelsen av en uavhengig losje i Trondheim i 1881. Etter at ordenen konsoliderte seg i 1947, har alle norske frimurerlosjer, inkludert «Storlogen Polarstjernen» i Trondheim, inngått i Den norske Frimurerorden.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.