En murer arbeider med bygging av murkonstruksjoner og rehabilitering av eldre murverk. Faget omfatter muring av fasader, peiser og skorsteiner og flislegging.

Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av et år med bygg- og anleggsteknikk og et år med byggteknikk. Læretiden avsluttes med en svenneprøve. Med fem års allsidig praksis og en teoriprøve er det mulig å gå svenneprøve som praksiskandidat. I perioden 1. oktober 2015 til utgangen av september 2016 var det til sammen 108 som besto prøven i murerfaget. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven (Lovdata). Ved utløpet av 2014 var det 951 i Norge som hadde status som aktiv murmester.

Faget er et av de eldste kjente håndverksfag. De første murere i Norge kaltes steinsmeder eller grjotsmeder. Teglstein (murstein) kom i bruk på 1200-tallet, men betegnelsen murer opptrer først ca. 1500. Da de fleste hus i Norge ble bygd av tre, fantes det få murere, og til større arbeider måtte det tilkalles håndverkere fra utlandet (Danmark, Tyskland, Nederland). Så sent som på 1700-tallet var det i Oslo bare fem mestere. Murerne hadde laug i Bergen og Trondheim, men i Oslo ble det ikke organisert før på 1880-tallet.  Etter 1850 vokste faget med rivende fart. Det er stadig et typisk håndverksfag, men moderne tekniske hjelpemidler er tatt i bruk.

Organisasjoner

Norske Murmestres Landsforening, stiftet 1906, tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gjennom Byggenæringens Landsforening (BNL), har ca. 340 medlemmer (2017); sekretariat i Oslo; utgir bladet Murmesteren. Norsk Murerforbund, stiftet 1900, sammenslutning av murere og murarbeidere, er integrert i Fellesforbundet, som er tilsluttet LO. Sekretariat i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.