murer

Av /NDLA/Flickr.
Lisens: CC BY SA 2.0

En murer arbeider med bygging av murkonstruksjoner og rehabilitering av eldre murverk. Faget omfatter muring av fasader, peiser og skorsteiner og flislegging.

Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av et år med bygg- og anleggsteknikk og et år med byggteknikk. Læretiden avsluttes med en svenneprøve. Med fem års allsidig praksis og en teoriprøve er det mulig å gå svenneprøve som praksiskandidat. I perioden 1. oktober 2015 til utgangen av september 2016 var det til sammen 108 som besto prøven i murerfaget. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med mesterbrevloven. Ved utløpet av 2014 var det 951 i Norge som hadde status som aktiv murmester.

Historikk

Faget er et av de eldste kjente håndverksfag. De første murere i Norge kaltes steinsmeder eller grjotsmeder. Teglstein (murstein) kom i bruk på 1200-tallet, men betegnelsen murer opptrer først cirka 1500.

Da de fleste hus i Norge ble bygd av tre, fantes det få murere, og til større arbeider måtte det tilkalles håndverkere fra utlandet (Danmark, Tyskland, Nederland). Så sent som på 1700-tallet var det i Oslo bare fem mestere.

Murerne hadde laug i Bergen og Trondheim, men i Oslo ble det ikke organisert før på 1880-tallet. Etter 1850 vokste faget raskt. Det er stadig et typisk håndverksfag, men moderne tekniske hjelpemidler er tatt i bruk.

Organisasjoner

Norske Murmestres Landsforening, stiftet 1906, tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gjennom Byggenæringens Landsforening (BNL), har ca. 340 medlemmer (2017).

Norsk Murerforbund, stiftet 1900, var en sammenslutning av murere og murarbeidere. Forbundet er nå integrert i Fellesforbundet, som er tilsluttet LO.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg