Envoyé var i perioden frem til 1960-tallet en utsendt diplomat. I dag kalles slike utsendinger for ambassadører.

Faktaboks

Uttale
ãvoajˈe
Etymologi
fransk envoyer 'sende ut'
Også kjent som

engelsk envoy, norsk minister

fullstendig tittel envoyé extraordinaire et ministre plénipotentiaire (overordentlig utsending og befullmektiget minister)

Da mye diplomatisk praksis ble strømlinjeformet og lovfestet ved Wiener-kongressen i 1815, var det nesten utelukkende stater som kunne utveksle diplomater, og bare stormakter som kunne utveksle ambassadører. Frem til andre verdenskrig hadde alle andre ledere av legasjoner tittelen envoyé eller minister (unntaket var Latin-Amerika, der enkelte stater på 1930-tallet kalte hverandres utsendinger «ambassadør», men da uten forankring i folkeretten). Sovjetunionens utsending til Kristiania/Oslo i årene 1923–1926 og 1927–1930, Aleksandra Kollontaj, hadde for eksempel ikke tittelen ambassadør, men minister. Den første norske utsending som kunne bære tittelen ambassadør, var Wilhelm von Munthe af Morgenstierne (1942–1958).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg