enkebrenning

Enkebrenning, det at en enke følger sin avdøde ektemann på likbålet når han kremeres. Skikken er særlig kjent fra hinduismen i India, kalt sati, der det har vært sett på som det høyeste uttrykket for en hustrus trofasthet.

Faktaboks

Også kjent som

Sati, suttee

Enkebrenning synes aldri å ha hatt virkelig stor utbredelse, men var hovedsakelig praktisert blant høykaster i Bengal og i Rajasthan.

Skikken har ingen tilhengere i dag, og gjengifte for enker er vanligere. Mange enker har imidlertid fremdeles vanskelige liv.

Bakgrunn

Skikken avspeiler at enker oppfattes som et sosialt problem. Ifølge denne oppfatningen er problemet at enken formelt fremdeles tilhører sin avdøde mann, men at hun likevel er utenfor hans kontroll fordi han er død. Gjengifte for enker har vært forbudt i hinduismen. Enkebrenning har dermed blitt fremmet som en idealisert løsning på enkers problematiske status. Når mannen dør, skulle også hennes eget liv være over.

Å inkludere enken i normalt sosialt liv i det indiske samfunnet har vist seg vanskelig. Enker har generelt hatt vanskelige kår i India og har blir sett på som ulykkebringende.

Barne-enker

Forbudet mot gjengifte har hatt negative konsekvenser særlig der ekteskap ble avtalt mens barna var små, og gutten deretter døde. Dette ga opphav til fenomenet med barne-enker. I India finnes det en tradisjon for egne hjem for enker, mest kjent er Vrindavan der det bor mange tusen. Unge jenter som var barne-enker ble plassert på slike hjem med eldre enker, og de var forventet å leve hele sitt liv slik som en passiv venting på døden. Filmen Water (2005) av Deepa Mehta skildrer livet til en barne-enke i byen Varanasi og skapte ny oppmerksomhet om fenomenet. Enkelte hindu reformatorer, for eksempel den kjente Subrahmanya Bharati (1882–1921), ønsket å forby skikken med barne-enker og tillate gjengifte. Skikken med barne-enker er nå forbudt

Historikk

Hvor gammel skikken med enkebrenning er, er ukjent; trolig kan det dreie seg om mer enn et par tusen år. Aleksander den store skal under sine erobringer ha observert enkebrenning. Minnesmerker over satier, såkalte sati-steiner finnes mange steder i India og tilsvarer helte-steiner over døde mannlige krigere. Enkebrenning hadde en oppblomstring i Bengal på 1700-tallet.

På begynnelsen av 1800-tallet ledet hindureformatoren Ram Mohan Roy en kampanje mot enkebrenning, og skikken ble forbudt i Bengal i 1829 og i årene etter i hele India. Enkelte ortodokse hinduer strittet imot, men skikken har ingen tilhengere i dag. Sporadiske enkelttilfeller av enkebrenning forekom imidlertid også på 1900-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg