endespleis

Endespleis brukes i enden av et tau, med dobbelt formål. Den hindrer tampen i å flise seg opp, og erstatter slik sett en takling. Samtidig lager den en fortykning som hindrer tampen i å gli gjennom for eksempel hånden. Slik erstatter den en stoppknute.

Endespleisen benytter seg av både friksjon og beknip.

Endespleis, som andre spleiser, svekker tauet svært lite, og er svært sikker. Den er relativt tidkrevende å utføre i forhold til stoppknuter.

(på tradisjonelt slått tauverk)

Mål at det er nok tau til selve spleisen, og legg gjerne en midlertidig takling (for eksempel et kvelerstikk) rundt tauet. Frigjør kordelene og legg også en midlertidig takling eller teip på tampen av hver av dem.

Slå en kroneknop som illustrasjonene 1–3. Kryss en av duktene over nærliggende kordel og under den neste. Gjør tilsvarende med de to andre duktene. Fortsett med innstikk over og under til alle duktene har tre innstikk, som i illustrasjon 5–6. Dersom det er gunstig med en gradvis overgang mot faste part, gjør man ett ekstra innstikk med dukt 1, og to ekstra innstikk med dukt to, som illustrasjon 7–8. Samse godt. Duktene kappes 5–10 millimeter fra tauet. Dersom det brukes syntetisk tau, kan duktenes ende svis med flamme.

• spleis
• øyespleis
• knute
• dukt
• kordel
• takling
• kvelerstikk

• Petersen, Johan J. (2015): Knuteboka – Stikk og bruk: 88 livsviktige knuter, stikk og knop. Kagge forlag.
• Petit, Philippe (2013): Why Knot: How to Tie More Than Sixty Ingenious, Useful, Beautiful, Lifesaving, and Secure Knots! Abrams Image.
• Ashley, Clifford W. (1993): The Ashley Book of Knots. Faber and Faber. Først publisert i 1944, av Doubleday, Doran and Co. Inc., New York.