elektrolytisk bearbeiding – Store norske leksikon

Elektrolytisk bearbeiding, forming av et metallisk arbeidsstykke ved anodisk oppløsning i en elektrolytisk celle. Prosessen skjer ved at verktøyet og arbeidsstykket er koblet til en ytre strømkilde, der verktøyet er katode og arbeidsstykket er anode. De er atskilt av en trang spalte på 0,1–0,2 mm. Elektrolytten presses gjennom spalten med stor hastighet, mellom 20 og 50 m/s, og elektrisk strøm med høy tetthet passerer spalten på tvers. Arbeidsstykket løses opp i form av positivt ladede metallioner, som spyles bort av elektrolyttstrømmen sammen med gassbobler, skum og forurensninger. Som elektrolytt brukes salter av alkalimetaller i oppløsning, man unngår da utfelling av forstyrrende metallbelegg på verktøyet. Etter hvert som verktøyet mates fremover, løses arbeidsstykket opp, og hulrommet danner et nær nøyaktig negativ til verktøyet.

Faktaboks

Uttale: elektrolˈytisk bearbeiding

Bruksområde

Elektrolytisk bearbeiding brukes til verktøy for smiing, pressing og støping, til skovler og hjul for gassturbiner og annet gods med komplisert overflate. Videre brukes metoden til avgrading og kalibrering av tannhjul og komponenter i blant annet oljesystemer og elektronikk som først er bearbeidet med konvensjonelle metoder.

Elektrolytisk bearbeiding kan forsyne arbeidsstykket med hull og kanaler og kaviteter med intrikat form, der andre metoder ikke kan brukes.

Historikk

Etter innføringen i 1960-årene har elektrolytisk bearbeiding gjennomgått en betydelig utvikling. Teoretiske studier av avvirkningsprosessen har forbedret nøyaktigheten, og metoden er blitt tilpasset bruk av universalelektrode og numerisk styring for bearbeiding av 3D-flater.

Av spesielle fordeler sammenlignet med mekaniske metoder, kan blant annet følgende nevnes:

Bearbeiding uten grader med stor nøyaktighet og overflatefinhet (også av harde og seige materialer).
Fravær av mekanisk kontakt mellom verktøy og arbeidsstykke som tillater nøyaktig bearbeiding av tynne, fleksible arbeidsstykker.
Bearbeidet overflate uten indre spenninger og ingen slitasje av verktøy, som kan fremstilles av lett formbart materiale.

Mot de mange positive sidene må det fremholdes at elektrolytisk bearbeiding er energikrevende, og at avfallet av salter og tungmetaller er å oppfatte som miljøgifter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Metallarbeid

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt