Fysikk

Et eksperiment med elektrisermaskin fra 1700-tallet. Teksten til bildet er typisk for rokokkoens uttrykksmåte: «Jeg vet at der hvor man sikrest finner den magiske kraft de lærde kaller elektrisitet, skjønne dame, det er i Deres øyne.»

Av /NTB Scanpix ※.

Elektrisermaskin er et apparat til å frembringe gnidningselektrisitet, som er et elektrisk fenomen som kan oppstå når to legemer av forskjellig stoff gnis mot hverandre.

Faktaboks

Uttale
elektrisˈermaskin

En elektrisermaskin ble først laget av Otto von Guericke i 1663. Hans maskin bestod av en kule av svovel som var støpt omkring en akse. Kulen ble dreid rundt med håndsveiv mens en person holdt hendene mot den, og ved gnidningen ble kulen elektrisk og kunne brukes til eksperimenter.

Maskinen ble senere forbedret og bestod til slutt av en sirkulær glasskive som roterte mellom to skinnputer belagt med en blanding av kvikksølv, sink og tinn (Kienmayers amalgam). Ved gnidningen blir glasset positivt elektrisk og putene negativt elektriske. Den negative elektrisiteten ledes til jord, mens den positive elektrisiteten på glasset blir nøytralisert av elektroner som trekkes ut av metallspisser på en isolert leder, konduktoren. Konduktoren får på denne måten et underskudd av elektroner og blir positivt ladd. Vanligvis er konduktoren utstyrt med glassfot og en metallkule.

Elektrisermaskiner som utnyttet gnidningselektrisitet, ble etter hvert avløst av influensmaskiner basert på elektrostatisk induksjon (influens). Noen av disse er utviklet videre til elektrostatiske høyspenningsgeneratorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg