Elektrostatisk induksjon, også kalt elektrisk influens eller fordeling, effekt som nyttes til å lade elektriske ledere.

Hvis et legeme med positiv elektrisk ladning plasseres i nærheten av en uladet elektrisk leder, vil de bevegelige elektronene i lederen trekkes til den siden av lederen som vender mot den positive ladningen. På den motsatte siden av lederen blir det underskudd av elektroner, og dermed positiv ladning. Virkningen forsvinner straks det ladede legemet fjernes. Men hvis lederen forbindes med jord mens det ladede legemet er til stede, forsvinner ladningene på den siden av lederen som vender bort fra den opprinnelige ladningen, mens ladningene på den nærmeste siden er bundet på grunn av det elektriske feltet i området mellom lederen og det ladede legemet. Hvis man så bryter jordforbindelsen til lederen, og deretter fjerner den opprinnelige ladningen, vil lederen ha fått en resulterende negativ ladning, altså motsatt av den ladningen som fremkalte den elektrostatiske induksjonen.

Denne effekten utnyttes bl.a. i influensmaskiner. Også i dielektriske legemer foregår elektrostatisk induksjon, men da bare ved en forskyvning av ladningene innen hvert enkelt molekyl. Derved polariseres legemet. (Se også dielektrikum, polarisasjon.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.