eksterne virkninger

Eksterne virkninger er positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen. Disse kalles også eksternaliteter.

Faktaboks

Også kjent som
eksternaliteter

Med andre ord tar ikke beslutningstakerne hensyn til disse gevinstene eller kostnadene i sine beregninger.

Eksempel: Anta at det bygges en fabrikk som fører til støy for beboerne i området. Støyen er da en ekstern virkning som påfører beboerne i området kostnader i form av lavere velferd, fordi det er direkte plagsomt. I tillegg synker husprisene i området. Likevel tar ikke fabrikkeieren, som er beslutningstakeren, hensyn til denne typen kostnader i sine beregninger.

Eksterne virkninger fører til at de samfunnsøkonomiske grensekostnadene ikke er sammenfallende med de bedriftsøkonomiske grensekostnadene. Det fører igjen til at markedet ikke kommer fram til den mest effektive ressursbruken.

Negative eksternaliteter

Marin forsøpling på Kure-atollen, Hawaii, USA.
Marin forsøpling er en negativ ekstern virkning av produksjon og konsum av blant annet ikke-nedbrytbare plastprodukter.
Marin forsøpling på Kure-atollen, Hawaii, USA.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Negative eksterne virkninger, eller negative eksternaliteter, innebærer at de samfunnsøkonomiske grensekostnadene er høyere enn de bedriftsøkonomiske grensekostnadene. Dette brukes ofte som begrunnelse for offentlige inngrep i form av avgifter eller pålegg.

Ved å pålegge en avgift per produsert enhet som tilsvarer den negative eksterne virkningen, kan en oppnå likhet mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske grensekostnader. Markedsmekanismen vil deretter føre til effektiv ressursbruk. Eksterne virkninger har særlig relevans for fagområdet miljøøkonomi.

CO2-avgiften er en slik avgift, som har til formål å redusere utslipp av klimagassen karbondioksid i atmosfæren, for å motvirke den negative eksternaliteten klimaendringer.

Positive eksternaliteter

Positive eksterne virkninger, eller positive eksternaliteter, får ofte motsatt effekt. Snarere enn at det blir produsert for mye, så blir det ofte produsert for lite av varer med positive eksterne virkninger.

Eksempel på en positiv ekstern virkning er at alle steder hvor det offentlige bygde distriktshøyskole på 1970-tallet opplevde dette som positivt. Stedets attraktivitet bedret seg og husprisene gikk opp til glede for alle beboerne.

Fire typer negative eksternaliteter

I en markedsøkonomi hvor en deler aktørene i produsenter og konsumenter, kan en ha fire typer negative eksterne virkninger. Dette er:

  1. Konsum-konsum-virkninger: Virkninger som konsumenters virksomhet har på andre konsumenter. Eksempel: Studenten som kommer fra fest klokken 3 om natten og setter på høy musikk til stor irritasjon for de andre beboerne i huset.

  2. Konsum-produksjon-virkninger: Virkninger som konsumenters virksomhet har på produsenters virksomhet. Eksempel: Feriereisende med store campingbiler på smale vestlandsveier som fører til forsinkelser for yrkestrafikken.

  3. Produksjon-konsum-virkninger: Virkninger som produsenters virksomhet har på konsumenter. Eksempel: Ambulanser med hylende sirener som kjører gjennom byen om natten.

  4. Produksjon-produksjon-virkninger: Virkninger som produsenters virksomhet har på andre produsenter. Eksempel: Naboen til fortausrestaurant starter med renovering av bygget. I første omgang fører det til negative eksterne virkninger i form av støv og støyplager for restaurantens gjester.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Stina Nordland

Vert det ikkje feil å skrive "Fire typer negative eksternaliteter"? Dei ulike eksternalitetene kan vere både positive og negative, men her er det berre nemnd negative. I læreboka "Innføring i mikroøkonomi" (Andreassen m.fl., 2016) står det i kapittel 13 at det er "fire ulike varianter av eksterne virkninger. [...] Hver av disse variantene kan være negative eller positive."

skrev Tomaris Semet

Hei, Stina! Takk for innspill, jeg har videreformidlet dette til fagansvarlig. Med vennlig hilsen Tomaris i redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Makroøkonomi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt