Eksterne virkninger, eksternaliteter, positive eller negative virkninger en eller flere aktørers virksomhet har på andre aktører som ikke tas hensyn til i prisen. Med andre ord tar ikke beslutningstakerne hensyn til disse gevinstene eller kostnadene i sine beregninger.

Eksterne virkninger fører til at de samfunnsøkonomiske grensekostnadene ikke er sammenfallende med de bedriftsøkonomiske grensekostnadene. Det fører igjen til at markedet ikke kommer fram til den mest effektive ressursbruken.

Eksempel: Anta at det bygges en fabrikk som fører til støy for beboerne i området. Støyen er da en ekstern virkning som påfører beboerne i området kostnader i form av lavere velferd, fordi det er direkte plagsomt. I tillegg synker husprisene i området. Likevel tar ikke fabrikkeieren, som er beslutningstakeren, hensyn til denne typen kostnader i sine beregninger.

Negative eksterne virkninger, eller negative eksternaliteter, innebærer at de samfunnsøkonomiske grensekostnadene er høyere enn de bedriftsøkonomiske grensekostnadene. Dette brukes ofte som begrunnelse for offentlige inngrep i form av avgifter eller pålegg.

Ved å pålegge en avgift per produsert enhet som tilsvarer den negative eksterne virkningen, kan en oppnå likhet mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske grensekostnader. Markedsmekanismen vil deretter føre til effektiv ressursbruk. Eksterne virkninger har særlig relevans for fagområdet miljøøkonomi.

CO2-avgiften er en slik avgift, som har til formål å redusere utslipp av klimagassen karbondioksid i atmosfæren, for å motvirke den negative eksternaliteten klimaendringer.

Positive eksterne virkninger, eller positive eksternaliteter, får ofte motsatt effekt. Snarere enn at det blir produsert for mye, så blir det ofte produsert for lite av varer med positive eksterne virkninger.

Eksempel på en positiv ekstern virkning er at alle steder hvor det offentlige bygde distriktshøyskole på 1970-tallet opplevde dette som positivt. Stedets attraktivitet bedret seg og husprisene gikk opp til glede for alle beboerne.

I en markedsøkonomi hvor en deler aktørene i produsenter og konsumenter, kan en ha fire typer negative eksterne virkninger. Dette er:

  1. Konsum-konsum-virkninger: Virkninger som konsumenters virksomhet har på andre konsumenter. Eksempel: Studenten som kommer fra fest klokken 3 om natten og setter på høy musikk til stor irritasjon for de andre beboerne i huset.

  2. Konsum-produksjon-virkninger: Virkninger som konsumenters virksomhet har på produsenters virksomhet. Eksempel: Feriereisende med store campingbiler på smale vestlandsveier som fører til forsinkelser for yrkestrafikken.

  3. Produksjon-konsum-virkninger: Virkninger som produsenters virksomhet har på konsumenter. Eksempel: Ambulanser med hylende sirener som kjører gjennom byen om natten.

  4. Produksjon-produksjon-virkninger: Virkninger som produsenters virksomhet har på andre produsenter. Eksempel: Naboen til fortausrestaurant starter med renovering av bygget. I første omgang fører det til negative eksterne virkninger i form av støv og støyplager for restaurantens gjester.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.