Dyrtidsaksjonen var den landsomfattende aksjonen som Arbeiderpartiet og fagbevegelsen gjennomførte i 1917. På grunn av dyrtid krevde aksjonen prisregulering og offentlige prissubsidier.

Aksjonen hadde sin bakgrunn i den sterke prisstigningen i Norge under første verdenskrig. I mai 1917 sendte Arbeidernes faglige landsorganisasjon (nå LO) og Arbeiderpartiet ut et felles dyrtidsprogram med krav om omfattende prisregulering og store offentlige prissubsidier. Dersom private bedrifter nektet å produsere eller selge varene til de regulerte priser, skulle de pålegges produksjons- og salgsplikt.

Agitasjonen for programmet kulminerte med en dags generalstreik 6. juni 1917. Den fikk sterk tilslutning fra de organiserte arbeiderne, og i Kristiania gikk over 40 000 mennesker i demonstrasjonstog, det til da største i byen. Over hele landet deltok om lag 300 000 mennesker i demonstrasjonene. Men aksjonen fenget ikke like bra blant funksjonærer og andre grupper utenfor arbeiderbevegelsen. Organisasjonsledelsen våget derfor ikke å erklære ubegrenset generalstreik, og da Stortinget 20. juli vedtok en ny lov om prisregulering og bevilget 84 millioner kroner til dyrtidstiltak, ble aksjonen avblåst. 

Den revolusjonære retningen i arbeiderbevegelsen pekte på at bare en liten del av dyrtidsprogrammet ble gjennomført. Noen vending i prisutviklingen ble det ikke. Avblåsingen av dyrtidsaksjonen vakte forbitrelse i store deler av arbeiderbevegelsen og bidrog sterkt til å styrke den revolusjonære retningen, som tok makten i Arbeiderpartiet i 1918.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.