Dyrtidsaksjonen var den landsomfattende aksjonen som Arbeiderpartiet og fagbevegelsen gjennomførte i 1917. På grunn av dyrtid krevde aksjonen prisregulering og offentlige prissubsidier.

Aksjonen hadde sin bakgrunn i den sterke prisstigningen i Norge under første verdenskrig. I mai 1917 sendte Arbeidernes faglige landsorganisasjon (nå LO) og Arbeiderpartiet ut et felles dyrtidsprogram med krav om omfattende prisregulering og store offentlige prissubsidier. Dersom private bedrifter nektet å produsere eller selge varene til de regulerte priser, skulle de pålegges produksjons- og salgsplikt.

Agitasjonen for programmet kulminerte med en dags generalstreik 6. juni 1917. Den fikk sterk tilslutning fra de organiserte arbeiderne, og i Kristiania gikk over 40 000 mennesker i demonstrasjonstog, det til da største i byen. Over hele landet deltok om lag 300 000 mennesker i demonstrasjonene. Men aksjonen fenget ikke like bra blant funksjonærer og andre grupper utenfor arbeiderbevegelsen. Organisasjonsledelsen våget derfor ikke å erklære ubegrenset generalstreik, og da Stortinget 20. juli vedtok en ny lov om prisregulering og bevilget 84 millioner kroner til dyrtidstiltak, ble aksjonen avblåst. 

Den revolusjonære retningen i arbeiderbevegelsen pekte på at bare en liten del av dyrtidsprogrammet ble gjennomført. Noen vending i prisutviklingen ble det ikke. Avblåsingen av dyrtidsaksjonen vakte forbitrelse i store deler av arbeiderbevegelsen og bidrog sterkt til å styrke den revolusjonære retningen, som tok makten i Arbeiderpartiet i 1918.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.