doxa

Doxa (noen ganger stavet «doksa») kommer fra et gammelgresk uttrykk som betyr mening, antagelse eller tro. Hos filosofer som Platon uttrykker det en subjektiv overbevisning basert på sanseerfaring, og står i motsetning til sikker viten (episteme).

Den klassiske retorikken bygger ofte på doxa, altså det folk generelt tror på eller anser som sannsynlig, i stedet for å basere seg på harde fakta. Overbevisningen skapes ved å appellere til folks eksisterende meninger, snarere enn å kun presentere ubestridelige bevis.

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu brukte begrepet doxa eller «det doksiske felt» for å beskrive de sidene ved kultur og samfunn som folk flest tar for gitt. Dette er ting som de fleste ikke finner grunn til å stille spørsmål ved. Ifølge Bourdieu kan slike doksiske antagelser ofte tjene til å opprettholde eksisterende sosiale strukturer og maktforhold.

Eksempler på moderne doksiske felt:

• Teknologioptimisme: Mange nordmenn tar for gitt at teknologisk fremgang er ensbetydende med sosial og kulturell fremgang. Dette har bidratt til en kultur der ny teknologi raskt blir adoptert, og det legges stor vekt på innovasjon.
• Forbrukersamfunn: Det er en utbredt antagelse at lykke kan kjøpes eller at materiell rikdom er en form for suksess. Dette har bidratt til et samfunn hvor forbruk og eierskap av varer ofte blir prioritert.