Dimetylsulfoksid (DMSO) er en fargeløs væske som fryser ved 18 °C og spaltes ved 189 °C. Stoffet finnes i store mengder i naturen, særlig i havet og atmosfæren, og det fremstilles hovedsakelig som biprodukt fra treforedling.
Dimetylsulfoksid er hygroskopisk, og gassen er brennbar. Ren DMSO er smak- og luktfri, men inneholder normalt små mengder av merkaptaner som gir en karakteristisk hvitløkaktig lukt og bitter smak.
DMSO er et unikt organisk løsemiddel fordi det kombinerer et uvanlig høyt dipolmoment med at det er aprotisk, det vil si at det ikke gir fra seg H+-ioner. Samtidig er det en sterk lewisbase, sterkere enn for eksempel aceton, og det blir derfor mye brukt som løsemiddel i industri og i laboratorier.
Eksponering for DMSO gir karakteristisk ånde og kroppslukt. DMSO har evnen til å trenge raskt gjennom cellemembraner og slimhinner, noe som ble oppdaget i 1963. Sammen med stoffets meget lave akutte giftighet gjorde dette at DMSO raskt ble et populært universallegemiddel. Flere av de påståtte positive effektene har imidlertid vist seg vanskelige å verifisere.
Stoffet brukes i dag av veterinærer for å dempe hevelser og betennelser. Den eneste medisinske bruk på mennesker som er akseptert av FDA (USAs Food and Drug Administration) er palliativ behandling av interstitiell cystitt i urinblæren.
DMSO er et av de minst giftige av alle organiske kjemikalier. LD 50-dosen er lavere enn for vanlig alkohol (etanol). Kronisk eksponering kan gi skader på øyelinsen, og irritasjon av hud og slimhinner og kvalme kan oppstå ved akutt eksponering for ren DMSO eller konsentrerte DMSO-løsninger.
Stoffet må behandles med forsiktighet, da det øker gjennomtrengeligheten av andre stoffer gjennom eller inn i vev. Gravide skal ikke arbeide med DMSO.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.