Dimetylsulfoksid, fargeløs væske som fryser ved 18 °C og spaltes ved 189 °C. Stoffet finnes i store mengder i naturen, særlig i havet og atmosfæren; fremstilles hovedsakelig som biprodukt fra treforedling.

Egenskaper, bruk. Dimetylsulfoksid er hygroskopisk, og gassen er brennbar. Ren DMSO er smak- og luktfri, men inneholder normalt små mengder av merkaptaner som gir en karakteristisk hvitløkaktig lukt og bitter smak.

DMSO er et unikt organisk løsemiddel fordi det kombinerer et uvanlig høyt dipolmoment med at det er aprotisk, dvs. at det gir ikke fra seg H+-ioner. Samtidig er det en sterk lewisbase, sterkere enn f.eks. aceton, og er derfor et meget brukt løsemiddel i industri og i laboratorier.

Eksponering for DMSO gir karakteristisk ånde og kroppslukt. DMSO har evnen til raskt å trenge gjennom cellemembraner og slimhinner, noe som ble oppdaget 1963. Dette, sammen med stoffets meget lave akutte giftighet, gjorde det raskt til et populært universallegemiddel. Flere av de påståtte positive effektene har vist seg vanskelig å verifisere.

Stoffet brukes i dag av veterinærer for å dempe hevelser og betennelser, den eneste medisinske bruk på mennesker akseptert av FDA (U. S. Food and Drug Administration) er palliativ behandling av interstitiell cystitt i urinblæren.

Fysiologisk virkning. DMSO er et av de minst giftige av alle organiske kjemikalier, LD50-dosen er lavere enn for vanlig alkohol (etanol). Kronisk eksponering kan gi skader på øyelinsen, men irritasjon av hud og slimhinner og kvalme kan oppstå ved akutt eksponering for ren DMSO eller konsentrerte DMSO-løsninger. Stoffet må behandles med forsiktighet da det øker gjennomtrengelighet av andre stoffer gjennom eller inn i vev. Gravide skal ikke arbeide med DMSO.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.