(av de- og lat. 'rytmisk bevegelse'), innen telekommunikasjon det å gjenvinne den informasjon som ble preget inn på bærebølgen under modulasjonsprosessen, den omvendte prosess av modulasjon.

Modulasjons- og demodulasjonsprosessen må vurderes under ett når det skal velges modulasjonsmetode for et bestemt kommunikasjonsformål. Forhold som har betydning er effektforbruk og båndbredde, samt kompleksiteten i sender- og mottagerutstyret.

Tidligere ble det benyttet amplitude- og frekvensmodulasjonssystemer (særlig med tanke på å lage enkle mottagere), men nå har digitale systemer kombinert med avansert og rimelig kretsteknologi gjort det mulig å ta i bruk sinnrike kombinasjoner av modulasjon og koding. Dermed kan en større mengde informasjon overføres med god kvalitet med bruk av mindre effekt og mindre båndbredde. Dette utnyttes i GSM mobilradiosystemer og i digitale kringkastingssystemer.

En demodulator er en elektrisk krets som skiller informasjonsinnholdet fra bærebølgen i et modulert signal. Benyttes bl.a. i radiomottagere hvor den skiller lydsignalet fra bærebølgen, og i fjernsynsmottagere hvor videosignalet gjenvinnes i en demodulatorkrets.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.