Et ionisasjonskammer består av et lukket rom som er fylt med gass og forsynt med to elektroder som er isolerte fra hverandre. Når det legges spenning over elektrodene, vil positive og negative ioner i kammeret trekkes mot hver sin elektrode slik at det går en strøm. Denne blir et mål for ioniseringen av gassen.
Strømmen kan måles direkte ved å koble inn et amperemeter mellom elektrodene eller ved å se hvordan spenningen mellom elektrodene synker i løpet av en viss tid. På denne måten kan et elektroskop brukes som ionisasjonskammer. Dette prinsippet benyttes ofte i dosemeter.
Dersom en følsom strømforsterker kobles inn i kretsen mellom elektrodene, kan man påvise det strømstøt eller den spenningspuls som oppstår når en enkel ioniserende partikkel går gjennom kammeret. På den måten kan ionisasjonskammeret brukes som partikkelteller. Størrelsen av pulsen blir et mål for det antall ioner som er dannet av den ene partikkelen og derfor også for den energi partikkelen har avgitt i kammeret.
Ved høye spenninger over elektrodene kan ionene som dannes, akselereres så mye at de også virker ioniserende. Derved blir strømmen gjennom kammeret større, men pulsen vil da ikke alltid være proporsjonal med den avgitte energien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.