Ionisasjonskammer, instrument som brukes for å registrere radioaktiv stråling, røntgenstråling o.l., ved å måle ioniseringen av strålingen.

Et ionisasjonskammer består av et lukket rom fylt med gass og forsynt med to elektroder som er isolert fra hverandre. Når det legges spenning over elektrodene, vil positive og negative ioner i kammeret trekkes mot hver sin elektrode slik at det går en strøm. Denne blir et mål for ioniseringen av gassen. Strømmen kan måles direkte ved å koble inn et strømmåleinstrument mellom elektrodene eller ved å se hvorledes spenningen mellom elektrodene synker i løpet av en viss tid. På denne måten kan et elektroskop, f.eks. et gullbladelektroskop, brukes som ionisasjonskammer. Dette prinsippet nyttes ofte i dosemeter.

Kobles en følsom strømforsterker inn i kretsen mellom elektrodene, kan man påvise det strømstøt eller den spenningspuls som oppstår når en enkel ioniserende partikkel går gjennom kammeret. På den måten kan ionisasjonskammeret brukes som partikkelteller. Størrelsen av pulsen blir et mål for det antall ioner som er dannet av den ene partikkelen og derfor også for den energi partikkelen har avgitt i kammeret. Ved høye spenninger over elektrodene kan ionene som dannes, akselereres så mye at de også virker ioniserende. Derved blir strømmen gjennom kammeret større, men pulsen vil da ikke alltid være proporsjonal med den avgitte energien. Jfr. proporsjonalteller og Geiger–Müller-teller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.