chichimek

Betegnelsen var generisk og omfattet alle folkegrupper som «ikke hadde templer og ikke drev jordbruk», som det er formulert av aztekisk skriftlærd. Det vil si at de levde «usivilisert», omtrent slik grekere og romere benyttet betegnelsen «barbar» om de germanske og keltiske folkegruppene nord for kjerneområdene i den antikke verden.

Samtidig fungerte ordet «chichimek» som kontrast til ordet «toltek» når dette siste ordet ble brukt om «mesterhåndverker» eller «skriftlærd», eller som «urban» i motsetning til «landsens». Disse to motsatte begrepene ble imidlertid også brukt om hele folkegrupper og tradisjoner slik historier om fortidige folkevandringer fortelles i aztekiske og spanske skrifter. I dem kan man lese om hvordan toltekernes store by Tula ble inntatt av chichimekere rundt år 1100 evt., og hvordan chichimek-folk erobret byene i Mexicodalen og etablerte nye dynastier omtrent på samme tid. Aztekerne så seg selv som et chichimek-folk og betraktet sitt dynasti og sin gudeverden som en sammensmelting av krigerfolks mot og styrke med byfolks visdom og håndverkskunst.

På náhuatl betyr ordet chichiman «melkestedet» eller «ammestedet», altså en type opprinnelig sted, mens chichimekatl betyr en som kommer fra dette stedet. Leses chichi med to korte i-lyder i stedet for lange, blir betydningen «folk fra hundestedet» (spansk skiller ikke på vokallengde). At ordet chichimek refererer til hunder er en misforståelse som har forsterket de nedverdigende overtonene i ordet.

De spanske erobrerne tok i bruk det samme skjemaet for klassifisering av folkeslag utenfor egne områder og refererte til de tørre regionene nord for Mexico-dalen som «gran chichimeca». Da det ble funnet rike metallforekomster i det som nå er delstatene San Luís Potosí og Zacatecas på 1540- og 1550-tallet ble det nødvendig for kolonimakten å kontrollere ferdselsveiene i området. Dette innledet de såkalte chichimek-krigene (1550–1590).

Grupper som siden er kjent som pame, guamar, zacateco, guachichila, jonaz med flere ble kjent som «chichimek-nasjoner». De var av forskjellig etnisitet, snakket språk fra ulike språkfamilier (uto-aztekisk, oto-mangue) og gruppenes levevis varierte mellom faste bosetninger med noe jordbruk og nomadiske jegere og sankere. Disse chichimek-gruppene lærte raskt å ta i bruk hesten som våpen og med sin geriljataktikk tilføyde de spanjolene en rekke nederlag. Som svar utviklet spanjolene en strategi med å bygge misjonsstasjoner for å etablere en fastere og mer langvarig kontroll med befolkningen. Denne strategien ble siden tatt i bruk over hele det spansk-amerikanske imperiet.

• amerikanske urfolk