Byggekontrakt, entreprisekontrakt, avtale om utførelse av et bygge- eller anleggsarbeid mellom en entreprenør og en byggherre. Byggekontrakter inngås også mellom to entreprenørfirmaer, der firmaet som skal ha utført arbeidet er hovedentreprenør, og firmaet som utfører arbeidet er underentreprenør. For avtale mellom entreprenør og forbruker om oppføring/kjøp av ny bolig, se byggblankett.

Byggekontrakter kommer i stand gjennom anbudskonkurranser (se anbud), eller gjennom direkte forhandlinger mellom kontraktspartnerne. Som regel fastsettes en entreprisesum for hele arbeidet. Den kan være et fiksert beløp, dvs. en fastsumkontrakt, men det er mer vanlig at kontrakten fastsetter delpriser for de enkelte ytelser og gjøres opp etter utført arbeid. Dette kalles enhetspriskontrakt.

Utførelsen av et bygge- eller anleggsarbeid blir ofte delt opp i flere byggekontrakter. I enkelte tilfeller inngår byggherren kontrakt om hele arbeidet med én entreprenør, generalentreprenør. Denne kan på bestemte vilkår sette bort deler av arbeidet til et antall underentreprenører. Byggherren kan også inngå flere kontrakter med enkeltfirmaer, delentrepriser, og byggherren kan inngå avtale om at en av delentreprenørene koordinerer og administrerer de øvrige.

Det er blitt vanlig at byggherren deler opp arbeidet i svært mange entrepriser og benytter et eget firma til prosjektledelse og prosjektering. Det finnes også mellomformer hvor byggherren inngår kontrakt om en større del av det bygningstekniske arbeidet med en hovedentreprenør, og samtidig har andre til å utføre tekniske installasjoner. Ved denne type entreprise vil byggherren alltid ha arkitekter og rådgivende ingeniører til planlegging og prosjektering av byggverket. Disse utformer de tekniske spesifikasjonene samt bistår byggherren med vurdering av anbud, inngåelse av kontrakt og oppfølging av arbeidets kvalitet. Totalentrepriser kalles kontrakter hvor byggherren inngår avtaler som omfatter både prosjektering og bygging. Slike byggekontrakter vil som oftest være fastsumkontrakter.

På forbrukerområdet er avtalefriheten begrenset gjennom "Lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere" (lov 1989-06-16-63) og "Lov om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m." (lov 1997-06-13-43).

Det er utviklet standardiserte regler som brukes ved inngåelse av byggekontrakter. I Norge brukes Norsk Standard (NS). Den sentrale standardkontrakten på entrepriserettens område er NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt, som i 2004 avløste NS 3430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider. Ved kontrakter for totalentreprise brukes NS 8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser. For enklere bygge- og anleggsarbeider er det aktuelt å benytte NS 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt. Denne standarden er egnet for kontrakter der det ikke er behov for omfattende samordning eller et strengt formalisert varslingsregime. Det er utviklet egne standardvilkår i regi av Standard Norge for forbrukerforhold.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.