Bremsestråling, elektromagnetisk stråling som oppstår når elektrisk ladde partikler akselereres (se røntgenstråler). Energispekteret er kontinuerlig og varierer svakt. Selve akselerasjonen av partiklene kan skje ved at hastigheten endrer størrelse og/eller retning.

Bremsestråling er mest kjent for elektroner. Andre ladde partikler er mye tyngre, og det er vanskelig å produsere hurtige hastighetsendringer. Bremsestråling fra elektroner utnyttes i røntgenutstyr. Her støter hurtige elektroner mot anoden i røntgenrøret og bremses ned i feltet fra atomkjernene. Stoffet i anoden sammen med spenningen over røret bestemmer energien, og dermed gjennomtrengningsevnen, for røntgenstrålene.

En moderne kilde for bremsestråling i det ultrafiolette området og for lavenergetisk røntgenstråling er synkrotronakseleratoren (se synkrotronstråling). Bremsestrålingen produseres av høyenergetiske (relativistiske) elektroner som avbøyes i en sirkelbane. Fordelen med synkrotronstrålingen er at den er kontrollerbar, gir høy intensitet og er ikke forurenset av spektrallinjer fra atomære overganger. Størstedelen av γ-strålingen i kosmisk stråling på Jorden skyldes voldsomme nedbremsinger av elektroner og myoner i atmosfæren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. desember 2013 skrev Maria Malterud

Hei! Når ble denne artikkelen publisert?

5. desember 2013 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,

Artikkelen stammer fra den siste versjonen av Kunnskapsforlagets papirleksikon, utgitt fra 2005-2007. Den ble publisert på nett i 2009, men er ikke endret fra papirversjonen.



Mvh

Marte Ericsson Ryste

Redaksjonen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.