Digital signalbehandling, matematiske operasjoner utført på digitale signaler i en datamaskin eller i spesielle digitale kretser. Digital signalbehandling er en svært generell teknikk som kan brukes på alle typer digitaliserte signaler, enten det er målesignaler, lydsignaler eller billedinformasjon. Det er utviklet en egen type mikroprosessorer, signalprosessorer, som er spesielt godt egnet for å utføre den type beregninger som er typiske for digital signalbehandling.

Et digitalt signalbehandlingssystem består ofte av en analog-digital-omformer, en programmerbar regneenhet og en digital-analog-omformer. Analog-digital-omformeren gjør et analogt signal på systemets inngang om til en rekke av tall (se analoge signaler). Tallene, som angir styrken på signalet, sendes inn i regneenheten. Som resultat av regneoperasjonene produseres det en ny rekke av tall som sendes til digital-analog-omformeren der de gjøres om til et nytt analogt signal på systemets utgang. Sammenhengen mellom de analoge signalene inn og ut av signalbehandlingssystemet bestemmes av de matematiske funksjonene som utføres i regneenheten.

Utviklingen av digitale signalprosessorer har bidradd sterkt til at digital signalbehandling er tatt i bruk i stort omfang. Spesielt fra midten av 1980-årene gikk utviklingen raskt.

Digital signalbehandling inngår i stadig flere produkttyper fra leketøy til avansert medisinsk eller militært utstyr. Som eksempler kan nevnes: apparater for ultralydundersøkelser, blokkeringsfritt bremsesystem i biler (ABS-bremser), styresystem i romfartøy og fly, mobiltelefoner, fjernsynsapparater, avanserte kjøkkenmaskiner, måleinstrumenter, snakkende leketøy. Teknologien benyttes ved bearbeiding og analyser av innsamlede data fra bl.a. seismiske undersøkelser og fra værsatellitter. (Se også digitalt filter og FFT.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.