Bossage er innen arkitektur en fremspringende formasjon utenfor vegglivet i murverk. Den kan være rått tilhugget eller skulpturelt utformet, ofte for å utsmykke byggverket eller skape et spill av lys og skygge. Bossage i en festningsmur kan gjøre den mindre sårbar for kanonskudd. Begrepet er lite brukt i norsk, men bedre kjent som tysk Bossenwerk.
Formene kan betraktes som forberedende steinhuggerarbeid for å lage kapitéler, ornamenter, sluttsteiner, konsoller eller andre fremspringende elementer. Det er da grovhugne «bosser» i form av utstikkende stein, satt inn av murerne der steinhuggere senere skal fullføre arbeidet.
Bossager kan være økonomisk betinget, siden de ikke er arkitektonisk nødvendige. Bossage kan pryde en hel vegg eller bare sokkelen, den kan danne en sammenhengende båndgesims eller brytes med vertikale refend-fuger.
Fransk arkitektur skjelner mellom flere typer bossage:
- Bossage i tavle-form, med synlig side helt plan
- Bossage en pointe de diamant, som en flat pyramide
- Bossage vermiculé, med visflater i forskjellige mønstre
- Bossage à refend med visflatens kanter tilbaktrukket for å illudere brede fuger
- Bossage rustique, med grovhugget visflate – råkopp
- Bossage en cavet, med et kvartsirkel-profil i steinkantene
Grunnformen for de fleste typer bossage er natursteinsmur i rektangulær form, altså kvader-mur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.