Store norske leksikon
En blinkeøks eller stempeløks er en slags dobbeltøks der øksehodet på den ene enden er formet som en vanlig øks med blad og egg. Hammeren på motsatt side er forlenget og har form som et hulstempel med et omriss som tilsvarer et unikt eiermerke. Det kan for eksempel være en stilisert bokstav eller en geometrisk figur.
blinkeøks
Blinkeøks med futteral fra Fyresdal Bygdemuseum. Øksa har vanlig egg på den ene siden og en profilert egg som danner et eiermerke på den andre.
Bruk
Blinking av trær først på 1900-tallet. Den ene mannen har hogd et bless på treet, hvor det skal merkes. Den eldste mannen har en stikkfjøl med dimensjonsrubrikker, slik at man kan beregne hogstkvantumet.
Blinkeøksa ble brukt til å merke trær som skulle felles i en hogst. Med øksa hogg man først bort en del av barken på treet i brysthøyde. Deretter vendte man øksa og slo eierens merke inn i det barkfrie området. Det var også vanlig å hogge det samme merket inn ved treets rot, slik at det var synlig på stubben etter at treet var felt. Rotmerket tjente som en kontroll ved ettertelling av felte trær.
Ikke minst ved fløting var det viktig at tømmerstokkene hadde merker som kunne identifisere eieren når stokkene endte opp på et sagbruk eller en fabrikk. Det ble utarbeidet oversikter over eiermerker, slik at det ikke var flere i samme område som brukte like merker. Stokkene kunne så måles opp og godskrives riktig eier.
Blinkeøksa har ingen plass i det moderne skogbruket, da man stort sett driver flatehogst med store skogsmaskiner og tar ut alt virke uten tanke på dimensjoner.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Myhrwold, A. K. (1919). Skognytning. I Ødegaard, N., Landbruksboken bd. 2, Aschehoug, Kristiania.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.