tømmerklave

Her måles treets diameter ved hjelp av fastklave på en skant. Gutten til venstre har en blinkeøks i hånden.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
En typisk tømmerklave av tre som angir stokkens diameter i tommer.
Tømmerklave
Lisens: Gjengitt med tillatelse

En tømmerklave er en klave av tre eller metall til å måle diameteren på stående trær eller tømmerstokker.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt timbr og klafi

Ulike typer tømmerklaver

Det er flere typer tømmerklaver og mengden av informasjon de kan gi, varierer sterkt.

De eldste klavene var fastklaver av tre. En vanlig type hadde H-form, der åpningen på den ene siden var større enn på den andre. Måleren kunne ha med seg opptil 10 enkeltklaver. Fastklavene kunne festes på en skant (målestang), slik at man kunne måle treets diameter i en viss høyde. Et stykke ut på 1900-tallet ble det foretatt dimensjonshogst. Det ville si at toppenden av den første stokken av treet skulle ha et visst minstemål.

En type klave hadde form som en passer med krumme bein. Når man plasserte klaven på stokken, kunne man avlese diameteren på et tverrtre som var festet i det ene beinet. Den vanligste typen består imidlertid av en linjal med lengdemål som har én fast arm i rett vinkel og én bevegelig arm som kan skyves langs linjalen. Den såkalte «arvidsjaurklaven» ble også brukt en del i Norge. Den består av et rett trestykke med en krum linjal på tvers. Med en slik klave i den ene hånden, kunne man raskt finne ut den omtrentlige diameteren og bruke blinkeøksa med den andre hånden.

Avanserte klaver

De eldste og enkleste klavene ga bare diameteren på stokken i tommer. I 1914 ble det utviklet en stålklave som viste en stokks kubikkinnhold direkte når man hadde målt lengden med en skant. I offentlig måling fikk den først betydning fra 1936. Enda mer avansert er prisklaven, som oppgir verdien av en stokk med en viss lengde direkte med utgangspunkt i en fast pris per kubikkmeter. Prisklaven ble tatt i bruk for skurtømmer fra 1963.

 Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Vestheim, Øivind (1998). Fløting gjennom århundrer. Fløtingas historie i Glomma og Mjøsvassdraget. Utg. av Norsk Skogbruksmuseum.
  • Wibstad, Kjell (red. 1960). Skogbruksboka: Skogbruk og skogindustri B. 4. Skogsdrift. Skogforlaget, Oslo.
  • Ødegaard, N. (red. 1919). Landbruksboken bd. 2. Aschehoug, Kristiania.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg