Bioremediering er prosessen der mikroorganismer brukes til å fjerne uønskede kjemiske forbindelser fra miljøet. Oljenedbrytende bakterier kan for eksempel bistå i oppryddning etter oljelekkasjer i havet, både ved å forbruke oljen som energi og ved å fjerne giftige stoffer.
bioremediering
Prosess
Alle naturlige forekommende kjemiske forbindelser bør kunne brytes ned av en mikroorganisme som utnytter den kjemiske forbindelsen i sin metabolisme.
Bioremediering kan gjøres ved å tilføre gjødsel i miljøet slik at det forekommer en økt bakterievekst, eller ved å introdusere nye bakteriearter med evnen til å bryte ned de uønskede forbindelsene til miljøet. En utfordring ved å introdusere bakteriearter som ikke finnes naturlig i miljøet er at bakteriepopulasjonene som allerede er etablert i miljøet ofte vil utkonkurrere de tilførte bakterieartene.
Bakteriesamfunn bestående av flere ulike bakteriearter brukes til rensing av kloakk og avfallsvann. I et renseannlegg skjer det først en mekaniske fjerning av faste stoffer og partikler. Deretter brukes bakterier for å fullføre vannrensingen. Dette gjøres i to trinn under to ulike betingelser, med luft (aerobt) og uten luft (anaerobt).
Det er nødvendig å gjøre bioremedieringen trinnvis, da det trengs mange ulike bakteriarter for å rense vannet fullstendig. Ingen enkelt bakterieart er i stand til å bryte ned alle de ulike forbindelsene som er tilstede, og ulike bakteriearter har ulikt behov for oksygen. For enkelte bakteriearter er luft giftig.
Nedbrytning av miljøgifter
Miljøgifter er stoffer som er identifisert som potensielt skadelige for helse og miljø. En miljøgift kan være naturlig forekommende stoffer og menneskeskapte stoffer. Miljøgiftene utgjør en potensiell skaderisiko ved at de både er giftige og lite nedbrytbare. På grunn av den dårlige nedbrytbarheten, vil organismer som er utsatt for miljøgifter få i seg stadig større mengder av disse stoffene; det kalles bioakkumulasjon. Dette betyr at en miljøgift ikke kun har en potensielt stor skaderisiko på grunn av egenskaper ved stoffet alene. Selv om lavere mengder av stoffene i seg selv ikke alltid ville ført til skadelige effekter øker risikoen for dette når de kan oppkonsentreres i større mengder i miljøet.
Miljøgifter er ikke bare en lokal utfordring som for eksempel i et industri-område. Enkelte miljøgifter har spesielt god mobilitet og kan måles i miljøer langt unna kilden.
Bioremediering kan bidra til å redusere mengden av miljøgifter i forurensede områder. Mikroorganismer kan enten bryte ned de skadelige forbindelsene fullstendig hvis forbindelsen for eksempel kan forbrukes som en energikilde. I andre tilfeller kan mengden miljøgifter reduseres ved at mikroorganismene omdanner miljøgiften til en mindre giftig forbindelse.
Nye miljøgifter
Nye miljøgifter har blitt trukket frem som en økende problemstilling i FNs miljøprogram de siste årene. Med nye miljøgifter vises det til flere ulike stoffer som blant annet mikroplastikk, antibiotika, hormoner, steroider og ulike stoffer som stammer fra industriell produksjon. Hovedårsaken til at de kalles for nye miljøgifter er at disse stoffene ikke har blitt sett på som en trussel for miljøet eller helsen tidligere. Produksjonen og bruken av disse nye miljøgiftene har derfor ikke blitt regulert internasjonalt tidligere, noe som har ført til en stadig økende mengde av nye miljøgifter. De nye miljøgiftene har i særlig grad blitt spredd ved avfallsvann og utgjør derfor en spesiell risiko i akvatiske miljøer.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.