Bevilgningsreglementet har sitt grunnlag i Grunnloven § 75 bokstav d, som sier: «Det tilkommer Stortinget ... å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter». Reglementet har bestemmelser særlig om inndelingen av statsbudsjettet og om bevilgningsvedtak samt om statsregnskapet. Blant annet heter det i § 5 at bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgifts- og inntektspost, og at utgiftsbevilgninger som hovedregel ikke kan overskrides eller brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget.
Selv om Grunnloven ikke sier noe om at bevilgninger er begrenset i tid, framgår det av bevilgningsreglementets § 3 at statsbudsjettet vedtas for kalenderåret. Hvor mye penger som står til disposisjon, avhenger av hvor store inntekter man antar vil komme inn i statskassen i løpet av et år.
Stortinget kan bevilge penger også ellers i året og ikke bare i forbindelse med statsbudsjettet. I dag blir de fleste forslag om tilleggsbevilgninger i praksis lagt fram samlet i en egen proposisjon om revidert statsbudsjett, som behandles i siste del av vårsesjonen (bevilgningsreglementet § 11, Stortingets forretningsorden § 43).
Bevilgningsvedtak gir fullmakt til å bruke midler. Hva de kan brukes til, må på vanlig måte klarlegges ved tolkning av vedtaket. Proposisjonen må da redegjøre for innholdet av og begrunnelsen for bevilgningsforslaget (bevilgningsreglementet § 9).
Om statsregnskapet heter det i § 13 at det skal inneholde et bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap. Bevilgningsregnskapet skal vise bokførte inntekter og utgifter, mens kapitalregnskapet gir en oversikt over statens og trygdenes eiendeler og gjeld og viser sammenhengen med bevilgningsregnskapet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.