befolkningsbonus

Befolkningsbonus er en økonomisk vekst som skyldes at et land har store kull av unge voksne, samtidig som fruktbarheten har falt og barnekullene er blitt mindre. Når de store kullene av unge voksne kommer inn i arbeidslivet og i liten grad må være hjemme med små barn, kan et land oppleve en kraftig vekst i arbeidsstyrken samtidig som det er relativt få barn og eldre som må forsørges.

I tillegg til effekten av en stor arbeidsstyrke i forhold til antall barn og eldre, kan de demografiske endringene også gi en annen type befolkningsbonus, i etterkant av den første: Når befolkningen blir stadig eldre, kan det være stadig flere som har lagt seg opp sparepenger, som igjen kan investeres i produktiv virksomhet.

Mange land i Øst- og Sørøst-Asia har nå vært gjennom en slik periode med lave fødselstall, store nye kull på arbeidsmarkedet og en stadig eldre befolkning. Det er anslått at befolkningsbonusen i denne regionen tilsvarte 44 prosent av veksten i bruttonasjonalprodukt per innbygger i perioden 1970–2000.

Men store nye kull på arbeidsmarkedet og lavere fødselstall skaper ikke automatisk økonomisk vekst. Befolkningsbonus er et mulighetsvindu, en tidsbegrenset anledning som landene kan gripe dersom de klarer å ta i bruk ressursene som de store ungdomskullene har.

I Øst- og Sørøst-Asia ble det satset kraftig på utdanning og helse blant de unge, og det var jobber å få. Andre deler av verden, for eksempel Latin-Amerika, har ikke hatt like store økonomiske gevinster av store ungdomskull. Det er også svært usikkert om afrikanske land, som fortsatt har ganske høye fødselstall, vil ha ressursene som trengs for å investere i nye generasjoners helse og utdanning, og det er usikkert om det vil være nok jobber å få for framtidens store ungdomskull i Afrika.