Hovedregelen i Norge er at man ikke har plikt til å melde fra til myndighetene eller andre dersom man har kunnskap om at en straffbar handling er i gjære, men dette gjelder bare dersom man selv ikke på noen måte medvirker til handlingen.

Straffelovens § 196 pålegger under trussel om fengselsstraff i inntil ett år en plikt til å søke avverget visse grovere forbrytelser ved anmeldelse til vedkommende myndighet. Eksempelvis gjelder det for terrorisme, drap, ran, familievold, seksuelle overgrep - særlig mot barn, kidnapping og grovere tilfeller av vold. Avvergingsplikten er overholdt ved at man inngir melding til rette myndighet - normalt politiet - og krever normalt ikke at noen selv fysisk griper inn med mindre dette kan skje på en enkel og ufarlig måte.

Forutsetningen for avvergingsplikten er at vedkommende da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, hadde pålitelig kunnskap om at den sikkert eller mest sannsynlig er i ferd med eller vil bli begått. Imidlertid inntrer straffrihet såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. Meldeplikten går over enhver form for lovbestemt taushetsplikt, for eksempel innen barnevernet eller som advokat.

Straffelovens § 287 fastsetter fengselsstraff inntil seks måneder for den som uten særlig fare eller oppofrelse for seg selv eller andre unnlater ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge en brann, oversvømmelse, sprengning eller annen ulykke som medfører fare for menneskeliv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.