atmosfæriske elver

Slik ser en flere hundre kilometer lang atmosfærisk elv ut på et værkart. Denne førte til kraftig regn i Trøndelag og Nordland (oransje farevarsel).
Atmosfærisk elv på værkart
Meteorologisk institutt.
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Atmosfæriske elver er lange transportårer for vanndamp i luften over oss.

Til enhver tid svever det et titalls atmosfæriske elver over oss. Disse er viktige for å transportere fuktighet i atmosfæren, og dermed en viktig del av klimasystemet. Noen av dem stopper opp over Norge og kan gi store mengder nedbør over lengre tid.

Beskrivelse

Atmosfæriske elver er typisk om lag 2000 kilometer lange og 300–500 kilometerer brede. Tropiske luftmasser blir fraktet til våre breddegrader ved hjelp av kraftige vinder i atmosfæren, og når luftmassene kommer til Norge blir vanndampen omgjort til regn.

Konsekvenser

På dette værkartet ser vi eksempel på en atmosfærisk elv i Midt-Norge (08. september 2021) som brakte med seg rekordnedbør for Åfjord i Trøndelag. Det gikk et skille mellom kalde og varme luftmasser omtrent midt i landet. Langs dette skillet kom lavtrykkene som perler på en snor og førte til regnvær dag etter dag.
Atmosfærisk elv
Meteorologisk institutt.

Når fuktige luftmasser kommer til Norge, gjør fjellene at luften presses oppover. Da vil den samtidig bli avkjølt, og vi får mer kondensering; vannmolekylene klumper seg lettere sammen. Vanndamp blir til skyer, skyer blir til regn, og regn blir til kraftigere regn. Denne prosessen kalles for orografisk nedbør, og er en av de viktigste grunnene til at Vestlandet er så vått.

Dette skjer også når atmosfæriske elver fører med seg varm og svært fuktig luft langt mot nord. Fjellene i Norge er imidlertid ikke høye nok til at vanndampen i de tropiske luftmassene kan bli til snø, så all nedbør treffer bakken som regn.

Det som gjør atmosfæriske elver ekstra skumle, er at de flytter seg lite når de først treffer land. Derfor gir de store mengder regn over lengre tid på et mindre område. Meteorologisk institutt sender ofte ut farevarsel for regn når en atmosfærisk elv er på vei til Norge. Typiske konsekvenser av nedbøren fra atmosfæriske elver er flom og jordskred.

Ekstrem nedbør knyttet til atmosfæriske elver i Norge

Kart som viser Norge inndelt i åtte regioner (farger) med de 206 stasjonene som ble brukt i denne studien overlagt (blå prikker). Til høyre retningen av de atmosfæriske elvene som påvirker Norge (figur tilpasset fra Michel et al., 2021).

Av .
Lisens: CC BY 4.0

I perioden 1979–2018 var 79 prosent av de ekstreme nedbørshendelsene (for døgn) på Sør-Vestlandet knyttet til atmosfæriske elver. Denne andelen synker til 59 prosent i de nordligere kystregionene og omkring 40 prosent i innlandsregionene.

Forbindelsen mellom ekstrem nedbør og atmosfæriske elver forekommer oftest om høsten for kystområdene, og om sommeren i innlandet. Alle norske regioner opplever sterkere vind og 1–2 °C temperaturøkning ved trykkflaten 850 hektopascal (hPa) under hendelser med atmosfæriske elver, sammenlignet med klimatologien.

For Vestlandet er omtrent halvparten av atmosfæriske elver forbundet med ekstrem nedbør fra sørvestlig retning mens omtrent en tredjedel kommer fra vest.

For den sørvestlige regionen er atmosfæriske elver fra sør og sørvest hyppigst, men atmosfæriske elver fra vest fører til en større gjennomsnittlig ekstrem nedbør.

For den sørøstlige regionen er atmosfæriske elver fra sør vanligst, men den største gjennomsnittlige nedbøren tilsvarer sørøstlig retning.

Dybdestoff

Fuktigheten i en atmosfærisk elv stammer enten fra lokal fuktighetskonvergens langs kaldfronten til den ekstratropiske syklonen, eller direkte transport av tropisk fuktighet mot polene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg