Et arresthus var fram til 1857 betegnelsen på en bygning, eller del av bygning, som ble benyttet til forvaring av personer som hadde begått mindre lovbrudd, eller personer som satt i varetekt fram til en rettsavgjørelse. Et arresthus hadde, i motsetning til et tukthus, svært åpne soningsforhold, og det var vanlig at flere av de som var anbrakt der kunne besøke hverandre fritt.

Historikk

På begynnelsen av 1800–tallet ble det av praktiske årsaker bygget flere arresthus som en integrert del av, eller i tilknytning til bygging av tinghus i landets amter. Arresthusene var gjerne bygget til å huse fra to til ti personer av ulikt kjønn. Det var også vanlig at arresthusene var tilknyttet et verksted eller landbruksarealer for å sysselsette de anbragte.

Den som hadde ansvaret for driften av arresthuset hadde betegnelsen arrestforvarer.

Etter lov av 12. oktober 1857 forsvant betegnelsen arresthus. De ble gjerne omklassifisert enten som politiarrest eller som distriktsfengsel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg