Arkitekturpolitikk er betegnelsen på de politiske myndigheters program vedrørende arkitektur, og tiltak for å gjennomføre dette programmet.

Det første norske arkitekturpolitiske dokument ble utgitt av Kulturdepartementet under statsråd Åse Kleveland i 1992, «Omgivelser som kultur. Handlingsplan for estetisk kvalitet i offentlig miljø». På denne bakgrunn ble institusjonen Norsk Form etablert for å arbeide med konkrete tiltak innenfor planen. Arbeidet ble senere videreført av DogA, opprettet i 2014.

Et senere og mer forpliktende dokument, arkitektur.nå, ble utgitt av Regjeringen i 2009, og fulgt opp gjennom Stortingsmelding 28 i 2012, Gode bygg for eit betre samfunn.

Senere har en rekke norske offentlige etater utformet sin egen arkitekturpolitikk, blant annet Statsbygg, Forsvarsbygg og Statens Vegvesen. Flere kommuner har også fulgt opp med arkitekturpolitiske dokumenter eller veiledere for byforming og stedsutvikling, som for eksempel Oslo, Trondheim og Bergen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kulturdepartementet (1992): Omgivelser som kultur. Handlingsplan for estetisk kvalitet i offentlig miljø
  • Regjeringen (2009): arkitektur.nå
  • NAL (2010): Gode prosesser – god arkitektur
  • Stortingsmelding 28 – 2011/12: Gode bygg for eit betre samfunn
  • Peter Butenschøn: Statens ansikt, Universitetsforlaget 1992.
  • Tarald Lundevall: Arkitekturpolitikk – verktøy eller retorikk? «Byggekunst» 8/1997 ss. 14–18.
  • Ingrid Kathinka Kvanmo Bengtson: Mot en ny norsk kulturpolitikk? Innlemmelse av arkitektur og design i kulturpolitikken. Masteroppgave ved UiO mai 2009.
  • Gaute Brochmann: Arkitekturen styres av politikk, ikke arkitekturpolitikk, Morgenbladet 21.8.2017

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg